I dag jubler TINE for å ha lurt gudbrandsdøler og media trill rundt, skriver Sigurd Rønningen i et leserinnlegg i denne avis i går. Rønning kunne ikke tatt mer feil; jubelen var saga blott og gårsdagen skrev seg inn i TINEs historiebøker med det største alvor.

I går ble det kjent at TINEs konsernstyret har vedtatt å legge ned meierianleggene våre på Sem og i Kristiansand. Samtidig som det skal gjøres produksjonsendringer ved anleggene på Frya, Sola, Jæren, Lom og Skjåk.

Disse beslutningene har ikke blitt tatt med lett hjertet. De berører den viktigste ressursen TINE har. Nemlig folka våre.

Disse beslutningene har blitt tatt fordi vi ønsker at Sigurd og folk med han skal kunne fortsette å velge norske meieriprodukter og matskatter, laget på verdens fineste mjølk av 8291 mjølkebønder – også i fremtida. For det er disse mjølkebøndene som eier TINE i fellesskap, som får utbetalt store deler av TINEs overskudd, slik at de kan fortsette å drive gårdene sine i hele vårt langstrakte land. La oss ikke glemme hvor viktig melkeproduksjon er for lokal verdiskapning, levende distrikter og mattradisjoner – Norge rundt.

Derfor kan vi ikke lukke øynene for en virkelighet hvor salget av den hvite melka i TINE har gått ned med nesten 40 prosent de siste 10 årene. Eller det faktum at vi spiser 30 prosent mindre brunost i dag enn vi gjorde for bare 15 år siden. I et tøft marked med sterk konkurranse og stadig flere utenlandske meieriprodukter i meierihylla, må vi gjøre alt i vår makt for å være konkurransedyktige og videreutvikle et effektivt, innovativt og fremtidsrettet merkevareselskap. For å lykkes må vi tilpasse vår anleggsstruktur for fremtida.

Bare slik sikrer vi vårt fremste samfunnsoppdrag, nemlig næringsgrunnlaget til eierne våre.

Med det som bakteppet er det besluttet at produksjonen av G35 flyttes til TINEs meieri på Vestlandet og i Nord-Norge, hvor allerede 90 prosent av osten produseres i dag. Anlegget i Lom og Skjåk skal videreføres, men i et mindre omfang. Å påstå at Gudbrandsdalsosten aldri mer skal produseres i Gudbrandsdalen er direkte feil. Det var jo nettopp det motsatte vi la fram i går: Lom og Skjåk skal fortsette å produsere den grytekokte Gudbrandsdalsosten. Laget på gamlemåten, basert på den originale og tradisjonsrike oppskriften fra 1863. For det er ingen tvil om at det er noe eget med denne brunosten, som er kokt i store gryter – på Lom og Skjåk. Derfor vil vi nå se på hvordan vi skal bygge og dyrke denne Gudbrandsdalsosten både med tanke på design, navn og markedsføring, med lokale ildsjeler på laget.

Så la det ikke herske noen tvil: TINE skal gjøre sitt for å ivareta Gudbrandsdalsosten laga på gamlemåten, slik vi har gjort opp gjennom historien. Hvor stort volum det blir vet vi ikke enda. For vi kan ikke bære ansvaret for å ta vare på norske mattradisjoner alene – vi er helt avhengig av at både kundene og forbrukerne trykker osten til sitt bryst. Så håper vi at engasjementet vi har sett den siste tida blir et bevis på nettopp det.

Vi skal i alle fall gjøre vårt for å lykkes.