av Jan Erik Reiten, eiendomssjef DNT Oslo og Omegn
I vår kommer stortingsmeldingen som skal vise hvordan vi beholder levedyktige villreinstammer i Norge. Vi håper at den samtidig viser at det går an å beholde et levende friluftsliv i fjellet.
Den europeiske villreinen finnes nesten bare i Norge, og alle er enige om at det må kraftfulle tiltak til for å ta vare på villreinen. Tidligere kunne den vandre fritt mellom gode beiter. Nå er leveområdene stykket opp av veier, jernbane, demninger, kraftnett, hyttefelt, snøskuterruter stier og alpinanlegg. Gjennom tiår med utvikling av det moderne Norge har villreinen blitt presset fra alle kanter. Om ikke lenge legger regjeringen derfor fram en stortingsmelding som skal legge grunnlaget for at vi også i framtiden har levedyktige villreinstammer i Norge. Senere følger konkrete tiltaksplaner for de ulike villreinområdene.
Dilemmaene er mange når samfunnet skal bestemme hva som skal vike for at villreinen skal få større områder å bevege seg i. DNT frykter at det har blitt for lett å peke på turgåeren og fellesskapets turisthytter, mens økonomiske og private interesser knyttet til hyttebygging, reiseliv og annen aktivitet i kommunene er vanskeligere å styre.
Statsforvalternes forslag til tiltaksplaner ble lagt fram før jul, og ni DNT-hytter foreslått stengt eller flyttet i første fase, og potensielt flere i en fase to. I tillegg kan omtrent 50 hytter få redusert tilgjengelighet eller strenge begrensninger i åpningstidene. For noen kan det bety at de må holde stengt hele vinteren, eller i verste fall må de stenge på grunn av svekket driftsgrunnlag. Det kan føre til at noen høyfjellsområder i praksis blir forbeholdt de som har tilgang til private hytter.
Dette foreslås til tross for at DNT bare påvirker en liten del av aktiviteten i villreinområdene, til tross for at vi trenger mer kunnskap om hva som vil ha varig effekt for villreinen, og til tross for at konsekvensene for friluftslivet ikke er utredet. Er det for eksempel tatt med i beregningen at stengte DNT-hytter kan bety økt etterspørsel etter nye private hytter? Eller hvilken effekt det vil ha for viljen til å ta vare på natur og dyreliv i høyfjellet dersom det bare er de som har råd til sin egen hytte som får oppleve det? Eller at nedlagte stier kan bety flere turgåere utenfor rutene, mer telting og mindre kontroll på ferdselen?
Turplanleggeren ut.no brukes av millioner. Her kan vi legge til rette for at folk ikke legger turer i særlig sårbare områder eller til uheldige tidspunkt. Dette er et verktøy vi vil utvikle videre slik at vi kan fortsette med å kanalisere ferdsel heller enn å stenge folk ute fra høyfjellet.
DNT mener at beslutningene som skal tas det neste året, må være basert på solid kunnskap om hva som påvirker villreinen. Målet må være å beskytte villreinen samtidig som vi tar vare på allemannsretten. Selv skal vi bidra med endringer av vårt tilbud der det er godt begrunnet, slik vi allerede har gjort når vi har stengt hytter, flyttet stier og redusert åpningstider. For å lykkes med dette arbeidet må kommuner og andre aktører ta hensyn til villreinen i sitt arbeid med hyttebygging, reiseliv, samferdsel, kraftutbygging, motorisert ferdsel, jakt, beite og all annen aktivitet i fjellet. Og ikke minst; staten må velge effektive grep som vil monne, som å legge veier i tunnel, selv om det i kroner og øre vil koste mer enn å ofre friluftslivet.
For det er langt mer enn økonomiske verdier som står på spill i denne saken: Den norske friluftskulturen; muligheten til store naturopplevelser i eget land; retten til å ferdes i fjellet, uansett om du er rik eller fattig, fastboende eller tilreisende, ung eller gammel. Dette kan vi ta vare på samtidig som vi tar vare på villreinen - hvis alle bidrar og hvis myndighetene tar de krevende, men rette politiske valgene.