– Denne undersøkinga gjev oss eit godt grunnlag for det vidare folkehelsearbeidet i tett samarbeid med kommunane i Innlandet. Undersøkinga er omfattande og har spørsmål om alt frå tilgang til fasilitetar i nærområdet, eiga helse, livskvalitet og skadar. Nå er resultata her og vi er godt i gang med å setja oss inn i rapporten, seier seniorrådgjevar og prosjektleiar for folkehelseundersøkinga i Innlandet, Ingeborg Lunde.
Kvinner meir gunstig ut på livskvalitet
Undersøkinga viser at mange trivst i fylket:
72 % rapporterer stor grad av trivsel
68 % seier at helsa er god eller svært god
Gjennomsnittsskåren på tilfredsheit med livet er 7,2 på en skala frå 0-10
– Kvinner kjem meir gunstig ut enn menn på fleire av utfalla knytt til helse, helserelatert åtferd, livskvalitet og sosiale relasjonar, seier seniorrådgiver, Leif Aarø i Folkehelseinstituttet.
Unntaka er psykiske plager, sømnproblem og helseplager i kvardagen, der menn kjem meir gunstig ut enn kvinner.
Færre som har episodar med høgt alkoholforbruk i Innlandet
Knytt til helserelatert åtferd, skil Innlandet seg positivt ut når det gjeld alkoholkonsum. Andelen som rapporterer om eit månadleg episodisk høgt forbruk av alkohol er 12,4 % i Innlandet, medan gjennomsnittet for dei andre fylka er 16,3 %.
Mindre psykiske plager ved aukande alder
Det er ein klar samanheng mellom aukande alder og mindre psykiske plager, mindre einsemd og mindre alkoholinntak. Det er også ein samanheng mellom aukande alder og sunnare kosthaldsvanar, og meir gunstige utfall på livskvalitetsmål.
Betydeleg variasjon i tilgang til tenester og fasilitetar
For dei fleste av temaa som er undersøkt, er det relativt lite variasjon mellom regionane i Innlandet. Det er likevel betydeleg variasjon mellom regionane i andelen som oppgjev god tilgang til tenester og fasilitetar i nærmiljøet. Her skil særleg Hamar-regionen og Lillehammer-regionen seg positivt ut.
Fleire bekymra for økonomien
Den enkeltvariabelen som viser størst forskjell mellom Innlandet og dei øvrige fylka var andelen som rapporterer at dei har vanskar med å få pengane i hushaldningen til å strekke til (27,2 %) mot gjennomsnittet for dei øvrige fylka (19 %).
Ei mogleg forklaring er auka kostnader som følgje av inflasjon, auka renter, og auka kostnader på straum og matprisar som har prega samfunnet den siste tida. Eitt fylke utførte tilsvarande undersøking i 2022, medan fleire andre utførte den i 2021. Eit par fylke gjennomfører sine folkehelseundersøkinga nå i haust.
33 prosent deltaking
Av dei som vart invitert til undersøkinga var det 33,8 % som svara. Det er som regel usikkerheit med omsyn til om slike undersøkingar er heilt representative for befolkninga. Derfor er det tryggast å legge vekt på resultat som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultat.