MEINING:

Brannsamarbeid: Kritikk ut av proporsjoner

Meining

Nord-Gudbrandsdalen er stort i areal, men lite i befolkning. Det tjener ingen at Mariann Skotte og Edel Kveen fremstiller regionen som hermetisk lukket og betrakter Sel sin sondering til midtdalen som utroskap av verste sort.

Sel er lokomotivet i regionen i en slags symbiose med 5 andre kommuner. I 6K er det flere ulike samarbeid på kryss og tvers. Både formelle og uformelle i ulike konstellasjoner, for det meste forpliktende. Det er bra og det skal vedvare og utvikles. Det er i flere tilfeller den eneste muligheten for å drive lovpålagte tjenester forsvarlig.

Jeg skulle gjerne sett at Midt-Gudbrandsdalen tok del i helsesamarbeid nordover, noe vi også har invitert til gjennom politiske vedtak. Beklageligvis har ikke dette ført frem. Men når Skotte og Kveen mener at Sel skal avskjære midtdalen på det grunnlaget, minner det om opptreden til en 2-åring som ikke får viljen sin.

Brannvesenet er grunnpilaren og premissleverandøren for trygghet, operativ og strategisk kommunal beredskap. Det skulle bare mangle at lokalpolitikere interesserer seg og jobber for gode løsninger for brannvesenet i egen kommune. Per tid kjøper vi tjenester av Vågå, en løsning som er midlertidig. Jeg er opptatt av en faglig sterk og fremtidsretta løsning for brannvesenet. Men Sel og Vågå alene gir ikke grunnlag for heltidsledelse, noe som er fundamentalt i denne debatten.

Lesja/Dovre og Lom/Skjåk har begge felles operativ brannvernledelse og er tilfreds med løsningen de har valgt. Samtidig har Skjåk, Lom, Vågå og Sel felles overordnet vakt, der Sel og Vågå står for 80% av vaktstyrken. Hvorfor skal Kveen og Skotte kjenne en så voldsom urett og redsel over Sel sine ønsker for eget brannvesen? Hvilke motiver ligger bak en så kritisk røst? Hva er det som ulmer? De nødstilte vil alltid få den raskeste og mest hensiktsmessige hjelpen uavhengig av kommunegrenser og samarbeid. Brannstasjonene vil også forbli der de er grunnet krav om responstid.

Men; organisering og dimensjonering av brannvesenet påvirker evnen til å videreutvikle brannvesen som skal rykke ut til et mangfold av hendelser. Det påvirker også kapasiteten til å bedrive forebyggende virksomhet, rekrutteringsarbeid, organisasjonsbygging, interkontroll, økonomisk fordelaktighet, sårbarhet og ressurs- og kompetanseutnyttelse. Det min interpellasjon handlet om er å finne løsninger der Sel kan danne eller ta del i interkommunale konstellasjoner som gir grunnlag for tre ledere i heltidsstillinger. Herunder brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap.

Flere utredninger og initiativ i Norddalen knyttet til brannsamarbeid har ikke ført til forpliktende politiske vedtak. Ei heller initiativet i 2018. Konklusjonen fra utredningene er likevel entydige; "Interkommunalt samarbeid styrker fagmiljø, bedrer kvaliteten på tjenestene og kan gi bedre ressursutnyttelse på økonomi og kompetanse." Sel kommunestyre vedtok 18/10 en tilleggsbestilling til utredningen om brannsamarbeid som allerede pågår. Der ønsket flertallet en ordlyd som sikrer en formell sondering til midtdalen som allerede har sett verdien av heltidsledelse.

Skotte og Kveen brukte et helt leserinnlegg på å kritisere Sel. Det hadde vært langt mer konstruktivt og opplysende om de kom med et politisk signal om viljen til et større interkommunalt brannsamarbeid i 6K. Inntil det kommer, vil jeg jobbe i den retningen der heltidsledelse er innen rekkevidde. Det mener jeg tjener innbyggere og de som oppholder seg i Sel og Gudbrandsdalen forøvrig best.