MEINING:

En TV-aksjonists betraktninger om boikott av årets TV-aksjon

Meining

Jeg har vært så heldig å få jobbe med TV-aksjonen i Innlandet siden 1994 og vil gjerne begynne med å takke kommunene for et godt samarbeid gjennom mange år. Også en takk til de kommunene som stiller opp og beskytter den langvarige tradisjonen og unike norske dugnaden.

Det er alltid noen som er uenige i TV-aksjonens formål og har kritiske kommentarer til mottakende organisasjon eller formål. Slik var det da pengene skulle gå til Frelsesarmeen, til Flyktninghjelpen og også andre organisasjoner. Det er selvsagt noe vi respekterer. Enhver står fritt til å velge om de vil gi penger til årets formål eller ikke.

Men det er første gang jeg opplever en politisk vedtatt boikott som vi opplever i enkelte kommuner nå. Slik jeg forstår det - ikke av formålet for aksjonen, men av en mottakende frivillig organisasjon. Frivillighet Norge beskriver disse organisasjonen som hjørnesteinene i et levende demokrati og i velferdssamfunnet. Det er en av disse hjørnesteinene som boikottes fordi de representerer et annet syn enn et politisk parti. Selv om WWF er en stiftelse og ikke en forening så er prinsippet det samme. Er det greit, og hva blir den neste som boikottes?

TV-aksjonen skal selvsagt respektere demokratiske vedtatte beslutninger i kommunene, men det må være lov å si at jeg er skuffet. Ikke på egne vegne, men på vegne av TV-aksjonen som institusjon og de enkeltpersonene midlene skal hjelpe. Komiteene som kommunene oppnevner for å organisere TV-aksjonen er selve navet i arbeidet. Jeg hadde derfor håpet på en annen løsning enn boikott da dette kan ha negative konsekvenser, ikke bare i år, men også for kommende aksjoner.

Skuffet er jeg også fordi beslutningene er gjort av politikere som er vant til å inngå kompromiss med parter de i utgangspunktet er uenige med. Og dette handler ikke om artsmangfold i naturen, men om menneskeskjebner og plast i havet.

TV-aksjonen er mer enn en innsamling og består av to like viktige elementer:

- En pengeinnsamling til formål og organisasjoner kvalitetssikret og godkjent av Innsamlingskontrollen (https://www.innsamlingskontrollen.no/) og NRKs Innsamlingsråd.

- En viktige formidler av kunnskap til det norske folk om globale og nasjonale humanitære utfordringer. Blant annet gjennom gratis undervisningsmateriellet til skolene, annet informasjonsmateriell, flott formidling i media og ikke minst NRKs egne TV-sendinger.

En boikott berører, enten man vil eller ikke, begge disse faktorene på en negativ måte.

TV-aksjonen er verdens største humanitære dugnad, har vært arrangert siden 1974, og aktiviserer alt fra Kongehuset til barn og voksne over hele landet til felles innsats for en god sak. Dette er en flott tradisjon som viser det norske folkets engasjement og handlekraft for mennesker i en vanskelig situasjon nasjonalt og internasjonalt. Vi kan derfor bare håpe at boikotten ikke gir langsiktige negative effekter for den viktige bærebjelken og tradisjonsbærer TV-aksjonen er i vårt velferdssamfunn.

Innsamlingsrådet sekretær Erik Skarrud i NRK sier han har forståelse for at rovdyrsituasjonen og konflikten en del steder i Norge er vanskelig. Men han synes det er synd at noen kommuner velger å boikotte aksjonen, for den handler ikke om ulv.

«Boikotten rammer ikke først og fremst WWF. Det rammer TV-aksjonen som en nasjonal dugnad og ikke minst de 900 000 menneskene som skal nyte godt av pengene», sier han.

Hva går TV-aksjonen 2020 til?

Vi inviterer til en stor dugnad mot plast i havet. TV-aksjonen 2020 går til fire land i Sørøst-Asia der problemet er størst: Thailand, Vietnam, Filippinene og Indonesia. I disse fire landene skal vi gi mer enn 900 000 mennesker muligheten til et liv uten plastforsøpling og redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig.

Alle organisasjoner som mottar TV-aksjonen, rapporterer årlig på bruk av midlene. I tillegg forplikter mottakerorganisasjonen seg til å levere en sluttrapport etter fem år som grundig dokumenterer hvordan midlene er brukt. Denne rapporten gjennomgås og kvalitetssikres av NRKs innsamlingsråd.

Hva skal pengene som samles inn under TV-aksjonen 2020 brukes til?

Pengene som samles inn, skal brukes til å hindre at plastsøppel ender opp i elver og hav i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand, land som står for 25-35 prosent (kilde: Science) av all plastforsøpling som slippes ut i verdens hav. Vi vil

- utvikle konkrete avfallssystemer og infrastruktur for avfallshåndtering i utvalgte byer og byområder, og slik hindre at plastsøppel ender opp i elver og hav

- jobbe politisk for forpliktende vedtak mot marin forsøpling i hvert land

- lage bedre planer for avfallshåndtering

- gi innbyggerne kunnskap og verktøy til å ta opp kampen med egne hender.

Til sammen vil tiltakene bidra til betydelig reduksjon i plastforsøpling fra fire av verdens mest forurensende land.

Bare én prosent av plasten i havet flyter på overflaten. Rundt fem prosent ligger på strendene, mens resten, opptil 94 prosent, er under overflaten og på havbunnen. Det betyr at vi ikke løser problemene med å rydde på strendene og langs elvene. Vi skal selvsagt også gjøre det, men det viktigste vi gjør, er å stanse ny plast fra å havne i havet. Dersom vi skal dele opp TV-aksjonen i flere mindre innsamlinger klarer vi ikke å oppnå på langt nær de samme resultatene vi gjør når vi står sammen.