MEINING:

Svar til Lisbeth Risheim om ambulanser og sykehus

Meining

Lisbeth Risheim er 21 år og utflyttet skjåkvær, for tiden i Trondheim, aktiv i AUF, brenner for hjemplassen og ønsker seg tilbake til Skjåk. I et leserinnlegg i GD og Fjuken bekymrer hun seg for den akuttmedisinske beredskapen i Nord-Gudbrandsdalen. Undertegnede er anestesilege, medisinsk leder ved luftambulansebasen på Dombås, og er en av to leger som også har et fagansvar for ambulansetjenesten. Jeg er «Innlending» som Lisbeth, opprinnelig Totning, bor nå i Gjøvik kommune, far til to barn som for tiden er utflyttet (Trondheim og Oslo), og som jeg også håper vil flytte tilbake til Innlandet.

Jeg er imponert over engasjementet til Lisbeth Risheim! Men dessverre er mye av det hun skriver feil, som veldig mye av det som skrives om beredskapen i Norddalen for tiden. Siden Lisbeth skriver som ungdomspolitiker, tror jeg hun tåler tilbakemelding.

Den akuttmedisinske beredskapen i Nord-Gudbrandsdalen er IKKE dårlig. Det er min veldig klare mening. La meg slå fast noen ting: 1) Beredskapen kan selvsagt alltid bli bedre. 2) Beredskap koster svært mye penger, og konkurrerer om ressurser med mange andre gode formål. 3) Kommunene og sykehusene (ambulansetjenesten) har et delt ansvar for den lokale akuttmedisinske beredskapen. 4) Det vil alltid være forbundet med høyere medisinsk risiko å være bosatt i Skjåk enn rett ved et akuttsykehus. 5) Det siste kan, og MÅ, man kompensere best mulig. 6) Svaret på punkt 5 er ikke nødvendigvis «flere ambulanser».

Lisbeth Risheim kan bekymre seg for kun Skjåk og Norddalen, mens andre må tenke på hele Innlandet. Valdres, Solør, Østerdalen, Toten, Trysil, Land, Hadeland og Mjøsområdet har også sine behov, og det finnes etter min mening distrikter i Innlandet som har dårligere akuttmedisinsk beredskap enn Nord-Gudbrandsdalen. Allikevel er ikke beredskapen «dårlig», og vi hører svært sjeldent klager fra andre distrikter (som kanskje hadde hatt større grunn til å klage?).

Lisbeth Risheim skriver at de fleste ambulansene i Norddalen kun er «dag-ambulanser». Det er helt feil. Det er 6 DØGN-ambulanser i Norddalen; 2 i Lom, 1 i Vågå, 1 i Sel og 2 på Dombås. Disse seks ambulansene betjener de 19 – 20.000 innbyggerne (+ turister) i Norddalen. I tillegg er det 1 døgnambulanse og 1 dagambulanse på Vinstra, og 1 i Folldal, som begge to kan forflyttes inn i området på kort tid. Det har ikke blitt kuttet i antall ambulanser i de 15 - 20 årene jeg har vært ansatt i Sykehuset Innlandet. De siste årene er ambulansebudsjettet i Norddalen økt med mangfoldige millioner, det har faktisk vært en enorm satsing på prehospitale tjenester fra Sykehuset Innlandet sin side – og det er SANT. Det har blitt investert mye i kompetanse (viktig!), utstyr, i moderne ambulansebiler, og ikke minst; Sykehuset Innlandet tok for noen år siden over ambulansetjenesten i offentlig regi, noe som var sterkt ønsket fra både ansatte og politikere.

Midt i Norddalen, på Dombås, har vi luftambulansebasen. Det er få distrikter som er så heldige. Selv om dette er en såkalt regional ressurs, betyr den svært mye for lokal beredskap. 40 prosent av henvendelsene kommer fra Nord-Gudbrandsdalen, inkl Nord-Fron. Flytiden til Skjåk er 15 minutter, og til Vågå 5 minutter. Risheim er bekymret for at basen skal bli fjernet. Det kommer IKKE til å skje. Nesten 10 av 11 oppdrag utføres upåvirket av været, og så sant det ikke er isings-forhold kan vi nå, takket være SNLA (Stiftelsen Norsk Luftambulanse) og store investeringer i navigasjonshjelpemidler, fly i dårligere vær enn før. Luftambulansetjenesten har blitt veldig satset på de siste par årene. Vi har fått et topp moderne helikopter, med det beste av det beste utstyret, på høyde med en velutstyrt intensivavdeling, Takket være den statlige luftambulansetjenesten (LAT-HF), Sykehuset Innlandet, SNLA og gavemidler fra en generøs lokalbefolkning kan vi sørge for at mannskapet opprettholder svært høy kompetanse. Og hvis det er for dårlig vær til å fly, så fungerer luftambulansebasen som en ekstra «beredskapsambulanse» i Norddalen, med legebil. Vi kjører til Otta på 25 minutter, Vågå på en halvtime, og til Skjåk på under en time (som i forrige uke).

Du mener ambulanseberedskapen er for dårlig i Ottadalen, for hvis de to ambulansene på Lom er opptatt må det komme ambulanse fra Ringebu eller Dombås. Mer nærliggende er nok ambulanse fra Vågå eller Sel. Det er helt umulig å sikre seg helt hvis en ambulanse er opptatt. Nettopp derfor har kommunene et medansvar for akuttberedskapen. Et svært viktig tilbud er akutthjelpere, eller førsterespondere, i form av lokalt brannvesen. De finnes i alle kommunene i Norddalen, også i Skjåk og Lom. I ekstremt tidskritiske tilfeller, som hjertestans, brukes brannvesenet i tillegg til ambulanse. De har med seg hjertestarter og oksygen. De redder liv. Det er ikke hyppig de blir brukt, det har vi nøyaktige tall på, men de er viktige, og en del av kommunens ansvar.

Du skriver at ambulansepersonell ikke får overtidsbetalt i Gudbrandsdalen. Det er helt feil. Selvsagt får de det, og det skal de også ha når de jobber overtid. Ambulansepersonellet i Norddalen er av de i Innlandet som får mest utbetalt i overtid, det er snakk om flere millioner i året.

På dagtid kan leger rykke ut fra alle tettstedene/legekontorene. I tillegg har vi legevakt på Otta, som kan rykke ut på kveld og natt. Dette er også et kommunalt ansvar. Før hadde man lege-bakvakter både i Ottadalen og i Lesjadalen. Kommunene har dessverre kuttet ut den ene, og det er veldig synd. Jeg har forståelse for at dette var nødvendig pga rekruttering av leger osv, men det betyr uansett en svekkelse av beredskapen. Det er ingen automatikk i at ambulansetjenesten kompenserer når kommunene selv reduserer beredskapen. På natt er det i dag kun legevakt på Otta og i Lillehammer (og EN bakvakt i Norddalen) for hele Gudbrandsdalen. Det er etter min mening for dårlig. Det burde vært bakvakter både i Ottadalen, Lesjadalen og i Midtdalen som kunne rykke ut for å avklare pasienter (og dermed spare mye ambulanseberedskap), men kommunene har dessverre redusert tilbudet.

Du mener det er uforsvarlig, pga avstanden, å erstatte sykehuset på Lillehammer med et mer komplett hovedsykehus ved Mjøsbrua. Jeg er helt uenig. Det siste vil gi et BEDRE tilbud. I dag må en del akuttpasienter til Gjøvik eller Hamar, og når det nye sykehuset står ferdig vil man pga nye veier bruke kortere tid fra Norddalen til Moelv enn man gjorde til Lillehammer for få år tilbake. Det vil komme en ny luftambulansebase i Mjøsområdet som vil kunne møte ambulanser sørfra. Det vil faktisk bety en betydelig bedring i beredskapen, spesielt i søndre og midtre deler av Gudbrandsdalen.

Du skriver at hjerteposten på Lillehammer er foreslått nedlagt. Det er også feil. Det er en hjerte-vaktlinje det er snakk om. De andre Mjøssykehusene har ikke en slik vaktlinje, selv om de tar imot mange flere hjertepasienter enn Lillehammer. Et nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua vil få en slik hjerte-vaktlinje, for ALLE pasienter i Innlandet. Og flere andre nye vaktlinjer, som betyr et faglig bedret tilbud.

Det er også helt feil som du skriver at «alt nå skal plasseres nedenfor Mjøsbrua». For eksempel er det lokalmedisinske sentret på Otta et satsingsområde, og vil bli satset enda mer på i en hovedsykehusmodell. Det vil gjøre at mange pasienter slipper å dra ned til Innlandet for undersøkelser og behandling. Kanskje får man CT der også, noe som vil ha betydning ved hjerneslag. Ved LMS’et i Hallingdal er det lokalt ambulansepersonell som betjener CT’en på natt.

Lisbeth Risheim kritiserer sterkt innlandspolitikerne for «ikke å tenke på Innlandsbefolkningen». Min oppfatning at alle de store og seriøse partiene er veldig opptatt av et godt helsetilbud for hele befolkningen. Nesten alle støtter et hovedsykehus ved Mjøsbrua, sammen med styrking av prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre.

Jeg håper dette svaret er litt oppklarende for Lisbeth Risheim, og at sykehusledere, fagfolk og politikere sammen klare å bygge opp et så godt tilbud at det kan bidra til at både hun og mine to barn returnerer tilbake til Innlandet, enten det blir til Toten, Lillehammer eller Skjåk.