MEINING:

Har helse sør/øst glemt det nordvestlige Innlandet?

Meining

Innlandet; tidligere Hedmark har sykehus i nord og syd enden i tillegg til Hamar og Elverum.

Selv om Kongsvinger er overført til Ahus så ligger det geografisk i Hedmark. Tidl. Oppland har Lillehammer og Gjøvik på indre østland . For oss i nordvestlige deler av Innlandet medfører det lange reiser til nærmeste akuttsykehus. Lokalmedisinsk senter vil aldri bli noe akuttsykehus i mangel av ressurser.

Det skulle satses på prehositale tjenester, men også der har det skjedd nedskjæringer og mer er på gang.

Luftambulansen på Dombås er et must, men ekstremvær hindrer de noen ganger å gå på vingene og da er vi prisgitt vegambulansene. Til tross for at luftambulansen på Dombås flyver lengst og høyest så ha d det minste maskinen (logikk?) Info. fra bladet Norsk Luftambulanse. CT har de heller ikke.

Når minuttene teller så er det viktig med kort responstid og kort veg til akuttsykehus. Derfor blir det meningsløst å bygge ned Lillehammer sykehus, hjertevakten, infeksjonsavdelingen, og andre heletjenester som vi er i behov av for å trygge heletjenesten til innbyggerne. Fra Gjøvik til Hamar og fra Hamar til Elverum er det mindre enn 10 % av vår reiseavstand til sykehus. Det er under 50 % av reiseavstanden fra Hamar til Kongsvinger. Tynset har jeg ikke vurdert på grunn av vegstandard og Dovrefjell/Venabygdsfjellet som av og til blir stengt på vinterstid. Kjøretid fra her til Tynset under normale forhold er litt under 4 timer.

NPM har ført til splitt og hersk mentalitet for å finne syndebukker. Skulle ikke Gjøvik og Lillehammer ha felles ledelse og divisjon?

Her har helse sør/øst en jobb å gjøre!

· få samarbeidet til å fungere

· få inn nøytralt «organ» til å analysere økonomien, funksjonsfordelingen, lønnsomme/ulønnsomme pasienter.

Dette er nødvendig for å komme til bunns i det grumset som har utviklet seg, slik at det ikke får lov å leve videre.

«Nasjonal sykhusplan» har oversikt over antall sykehus i landet. I Innlandet ligger noen sykehusene i klynger rundt Mjøsa.

Derfor er det viktig for oss i utkantene at vi blir tatt hensyn til, slik at vi fortsatt kan ha vårt akuttsykehus på Lillehammer.

Slag/infarkt pasienter må komme til behandling innen den kritisk tid, for å unngå minst mulig varige skader – i verste fall pleiepasient.

Vi er kjent med at det skjer mange barnefødsler etter landeveien. Er det en verdig situasjon for den fødende, i et av verdens rikeste land? Når komplikasjoner oppstår vil det være kritisk for både mor og barn. Transportetappene kan ikke bli lengere enn det er i dag.

Det er i media hevdet at Lillehammer er den minste byen og av den grunn ikke bør ha akutt sykehus. Til det er å si at det i nedslagsfeltet er flere store skidestinasjoner og bare i Hafjell er 400 skader årlig. Det er store hytteområder både i Hafjell, Golå, Bjorli, Vågåfjellene og Skjåk. I sesongene er det tusenvis av turister i Jotunheimen, Breheimen, Reinheimen og Rondane, som også blir syke og utsatt for skader. Noe også luftambulansen kjenner til. Det er vel ikke god reklame for Norge om utenlandske turister må reise milevis for å komme på sykehus.

Om sjukehuset på Lillehammer skulle bli nedlagt, vil det være med å forskjellsbehandle innbyggerne i regionen. Hugs likhetsprinsippet!

Vi har alt i dag forskjellsbehandling. Sykehushotellet ved Lillehammersykehus ble nedlagt 01 04 2019. Gjøvik og Hamar har behold sitt. Mye av behandlingene foregår poliklinisk eller dagoperasjoner og i forkant skal det være forberedelser. Dette fører til at det er umulig for pasienten å være i transportmodus – altså må en overnatte i forkant. Hadde en hatt sjukehushotell hadde det vært nyttet, men i stedet må pasienten koste hotellopphold. Dette kan kanskje for noen føre til vansker og av de i verste fall kutter ut behandlingen. Har vi fått ett A og B lag av pasienter?

Om det ikke blir noe «Mjøs-sykehus» må alternativet være et samarbeid mellom Elverum. Gjøvik og Lillehammer for å trygge helsetilbudet i Innlandet.

Å imøtekomme befolkningen behov for helsetjenester som passer inn i de økonomiske rammene for helseforetakene helse sør/øst er umulig. Styret i helseforetaket må innse at det dreier seg om pasientene – ikke kroner og ører.

Kommunene har ikke ressurser til å ta alle de oppgavene de er/blir pålagt i mangel av økonomi og fagpersoner. Fastlegeordningen er i krise. Dette betyr at vi pasienter er overlatt til oss selv. Er det slik vi skal ha det i velferdsstaten?