Er det sånn at politikerne ikke skal gjøre noe som helst for å få økt bolyst, næringsutvikling, tilflytting og så videre? Skal de bare være interesserte i grå kjedelig drift? Er Vågå Senterparti en gjeng negative grinebitere som ikke vil prøve noe som helst mens folketallet går ned?

Nei, det er vi ikke, og når vi har fått de verste grinebiterne til å ta noen års pause er vi på årets liste absolutt klare for å prøve NOE.  Men vi må ha en analytisk tilnærming til hva man vil gjøre, en realistisk verdensforståelse som grunnlag for analysen, og finne tiltak som faktisk gir effekt for de kronene som brukes.

Trenden med fraflytting av distriktene til fordel for byene er verdensomspennende, og den har pågått i flere hundre år. Den snur ikke av fiffig markedsføring. Trenden er heller ikke vårt største problem – vi kjenner alle folk som gjerne skulle bodd i Vågå men som ikke fant seg bolig. Utfordringer med å finne et sted å bo er ikke et arealproblem. Det er en tomtereserve i området 40-50 regulerte tomter i kommunen, langt flere enn det behovet noen som helst «Vågåselger» kan ha noen som helst forhåpninger om å skape et marked for. Vi er altså ikke i en situasjon der det haster med å få gjort om fulldyrka jord til boligtomter! Vi er heller ikke i en situasjon der vi har mye igjen for å «selge» Vågå som tilflyttingsmål – det er meningsløst å motivere noen til komme til Vågå dersom det er umulig for dem å gjøre det på grunn av boligmangel.

 Den store utfordringen er altså ikke tilgangen på tomter, eller utvalget av mennesker som kunne tenkt seg å bo i kommunen. Utfordringer er at det er for få tilgjengelige hus. Den underliggende årsaken til husmangelen er åpenbar. Markedsverdien på boliger er, til tross for et ikke ubetydelig trykk i boligmarkedet, fortsatt lav i forhold til teknisk verdi. En konsekvens er at privatpersoner kvier seg for å bygge nye hus til seg selv, utbyggere kvier seg for å bygge nye hus for salg. Det som imidlertid er mye verre er en avledet konsekvens: ingen bygger for utleie, og svært få eier for utleie. Uten et fungerende utleiemarked er det svært vanskelig å få inn 1)par som vil «prøvebo» bygda, men ikke tør bygge eller kjøpe i et marked som oppleves krevende 2) unge enslige som kanskje har en utdanning som gjør at de har fått jobb her og ser for seg et par år, sånn til å begynne med..

Problemet er for lite boliger for salg og utleie. Problemet er definitivt ikke for få tilgjengelige tomter, og det er også i mindre grad at for få personer er interessert i å bo i Vågå. En «tilflyttingspolitikk» som fokuserer på å regulere tomter eller «selge» Vågå er dermed en politikk som fokuserer på de to områdene der vi IKKE har en utfordring samtidig som den IKKE gjør noe med vår EGENTLIGE utfordring.

Hva kan man så gjøre med dette? Gratis tomter er vel og bra, men det er ikke noe du kan gjøre i stort omfang! Det er lite som sterkere skriker at hus her er lite verdt og at få/ingen vil bo her enn nettopp det. Direkte tilskudd til bygging kan man prøve, men det er tvilsomt hvor treffsikkert det er. Slik vi ser det er det to tiltak som utpeker seg som de mest realistiske:

1) Dersom det private markedet ikke fungerer får kommunen selv få inn som markedsaktør. Dette kan skje gjennom  at kommunen – via et kommunalt eid selskap som vi allerede har – bygger boliger i det kommersielle markedet. Disse må bygges for utleie, men med et langsiktig mål om salg – gjerne med «leie til eie» løsninger som en mulighet. Vi vet at kommunen ofte er en dårlig eiendomsforvalter, tilnærmingen må derfor være kommersiell drift, attraktive objekter, og alle leieinntekter må gå rett til drift/nedbetaling. Her kan «Boomkoordinatoren» faktisk sysselsettes i nyttig arbeid! Vågå SP er generelt ikke tilhengere av at kommunen skal overta markedets jobb. En del av de forsøk på dette som er gjort før, spesielt der kommunen har bygget næringsareal til leietakere som ikke finnes, har også vært mot våre stemmer og kun delvis vellykket. Imidlertid er det vanskelig å se andre grep som med sikkerhet vil gi økt tilbud i markedet.

2) Tapsgarantier til private utbyggere. Kommunen kan garantere for en viss utleieinntekt ved å forplikte seg til å enten dekke tapet ved salg, eller mer aktuelt, garantere for en minste leie i en gitt periode. Det siste er forsøkt med stort hell i Ringebu, der det har gitt økt utbygging uten av garantien etter det vi vet er utløst en eneste gang.