Mindre hytteliv kan være nettopp det vi trenger!

Norges Hytteforbund frykter en alvorlig nedtur for typiske hyttenæringer. Forbundet er bekymret for at høye strøm- og bensinpriser kan resultere i redusert bruk av fritidsboliger og mindre hytteliv, med de negative konsekvenser dette måtte ha for distriktsnæringer basert på hytter.

Til tross for den rørende omsorgen Hytteforbundet har for næringsliv og økonomi i bygde-norge, så er jeg grunnleggende uenig med dem i konklusjonen de indirekte trekker; at hyttebygging og hytteliv er udelt positivt for bygda og distriktene.

Mindre hytteliv kan være nettopp det vi trenger! Hytteboomen med sine store nedbygde naturareal for høystandardsfritidsboliger, og ditto utbygging av infrastruktur for de moderne hyttefeltene er bygd på vekstpolitikk, høyt konsum og et vanvittig grådig forbruk av naturressurser, deriblant energi.

Det er heller ikke noen innebygd brems i denne næringa, for å holde takten oppe må stadig nye naturareal ofres, også slike enestående og naturrike fjellområder som Jettfjellet i Vågå som trues av framlagt plan om nytt hyttefelt med opptil 70 høystandardsboliger kloss på snaufjellet.

Dette viser med all tydelighet at hyttebygging og hytteliv slik det framstår i vår tid ikke er klima- eller naturvennlig. Tvert imot er dette en sterk driver av naturkrisa, der stadig flere arter havner på den sørgelige rødlista grunnet tap av livsrom (naturareal) og forstyrrelser og trusler fra aktivitet og ferdsel som følger med hyttelivet.

Byggebransjen står for en svært høy andel (opp mot 40%) av klimagassutslippene, så det å kjøle ned denne næringa vil være et godt klimatiltak. Forbruk av energi må prioriteres til nødvendige behov og tiltak, ikke til å understøtte fritidsboliger på første klasse.

De velstående og rike må begynne å ta sin store del av ansvaret for den tilstanden kloden vår befinner seg i, og besinne seg på sin trang til eiendom, komfort og luksus.

Så altså, null medfølelse med Hytteforbundets bekymring for sine medlemmer, selv om de pakker det inn i omsorg for bygde-økonomien.

Distriktsnorge og våre lokale folkevalgte på sin side må innse at vi må støtte opp om og satse på næringer som tjener både naturen og oss selv på lang sikt. I valget mellom (tross alt!) kortsiktige arbeidsplasser til byggenæring og fortsatt mulighet for beitenæring på gode utmarksbeiter, burde til eksempel valget være lett. I alle fall om vi lytter til fornuften, og til naturen, som jo er den ressursen vi kan høste livsnødvendige varige og kontinuerlige verdier fra!