av Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet

Strømpriskrisen har i det minste lært oss én ting: vi trenger mer kraft – og vi trenger det raskt. Men vi må være ærlige: ny, fornybar kraft vil bety naturinngrep og opplevde ulemper for noen. Det må ikke føre til at ethvert forslag blir møtt med at "fornybar energi er veldig bra, bare ikke her hos oss".

Behovet for grønn energi kommer til å øke. I løpet av få år kommer vi til å få et kraftunderskudd i Norge. Det vil bety at vi mister et avgjørende konkurransefortrinn for norsk eksportindustri. Lavere kraftpriser har vært et fortrinn for Raufossindustrien i over 100 år og miljøet der er selve ryggraden i fastlandsindustrien. Skal vi bevare dette fortrinnet og bygge industrien i Innlandet videre, må vi øke produksjonen av fornybar energi raskt.

Dette er bakgrunnen for at NHO og LO sammen har tatt til orde for et nasjonalt kraftløft. Det er dessverre begrenset hva vi kan få til bare ved å modernisere og øke kapasiteten i eksisterende vannkraftverk. Gode ENØK-tiltak er viktige og nødvendige, men heller ikke dette er i nærheten av å kunne gi oss kraftoverskuddet vi trenger. Vi må også ta i bruk mulighetene for sol- og vindkraft på land, parallelt med en ambisiøs havvindsatsing.

Derfor bør alle kommunestyrer i Innlandet nå sette seg ned og vurdere mulighetene for kraftproduksjon i sin kommune. Vi må tørre å ta diskusjonen om arealer og vi må raskt finne fornuftige fornybarprosjekter, samt sørge for å komme videre med de prosjektene som allerede er godt utredet og planlagt.

Samtidig må vi sikre skånsom utbygging og sørge for at det ligger igjen mer verdier lokalt i kommunene som bygger ut. Energihistorien i Norge viser at vi får til enighet og brede forlik etter gode og inkluderende debatter. Det må vi få til nå også om vi skal klare et slikt kraftløft.

Nasjonalt trenger vi til sammen 55 terrawattimer i ny produksjon og energieffektivisering for å nå målene om 55 prosent kutt i utslippene i 2030. Det tilsvarer en tredel av dagens energiproduksjon i Norge. Innlandet, må ta sin del av dette kraftløftet, også fordi vi er en region som har svært store muligheter til å utvikle fastlandsindustrien de kommende årene.

Men vi har veldig dårlig tid. Prosjekter som ikke er på bordet i 2023, kommer ikke på plass innen 2030. Derfor ønsker NHO å være med på et felles kraftløft med hele trepartssamarbeidet for å få til en konkret tidsplan for utbygging, energieffektivisering og konsesjonsbehandling. Oppskriften er blant annet denne:

1.     Vi må umiddelbart bygge ut alle prosjekter som allerede har fått konsesjon.

2.     Vi må raskt få flere prosjekter på bordet for vann, vind og sol - og like viktig: vi må halvere behandlingstiden fra planlegging til godkjenning.

3.     ENØK-tiltakene må trappes opp raskt.

4.      Og det må etableres et skatteregime som fremmer nye kraftprosjekter.

Får vi dette på plass vil også Innlandet bidra til strømregninger folk og bedrifter kan leve med, skape arbeidsplasser, ny industri og kunne sørge for at Norge når våre klimamål.