av Eva Kahrs
Før årets kommunevalg kan vi lese at i Vågå har både SV og SP slitt med å stille lister, og SV får det kanskje ikke til i det hele tatt. Det er rett og slett ikke nok folk som ønsker å stille, i alle fall ikke på topp. Spesielt vanskelig har det vært å rekruttere kvinner til listene. Dette bør få alle varsellamper til å lyse, og som innbyggere i kommunen må vi stille oss spørsmålet om hvorfor det er blitt slik, for ringvirkningene av et sovende demokrati er mange og alvorlige. Jeg er selv en av de som har blitt spurt, både i år og før forrige periode, men som har takket nei, og jeg kan bare svare for min egen del: 1. Å sitte i kommunestyret er tidkrevende, og det fremstår nesten umulig å kombinere med et hektisk småbarnsliv. Er det et alternativ å legge møtene til dagtid? 2. Om man sitter i opposisjon, fremstår ikke demokratiet som reelt. Hvem vil bruke kveld etter kveld på å sitte i kommunestyremøter der to partier i posisjon gjør avtalene seg imellom? Det å sitte i opposisjon fremstår ikke som reell innflytelse, men som fyllmasse. Det er interessant at AP og BL tilsynelatende ikke har hatt de samme utfordringene med å fylle listene sine, selv om SP ble største parti ved sist kommunevalg. Løsningen på sikt er selvfølgelig ikke å ikke engasjere seg, men når tid er mangelvare i hverdagen, så føles det meningsløst å skulle bruke så mye tid på å stå på stedet hvil. 3. Det er mangel på mangfold i kommunestyret, både i kjønn, alder og bakgrunn. Hvor relevant føles kommunestyret som forum for «folk flest» når det i hovedsak består av «hvite menn som pusher 50»? Manglende representasjon er en stor demokratisk utfordring, både for rekruttering og politikken som gjennomføres.
Det hadde vært interessant å få løftet frem en offentlig samtale om hvordan vi som kommune har havnet i dette uføret, og sammen finne veier for å få demokratiet tilbake til et sunnere spor.