av Thomas Breen, Fylkesordførerkandidat (Ap)

Debatt om sykehus skaper stort engasjement. Det deler partier i fraksjoner, og mange partier sitter stille i båten. Innlandet Arbeiderparti er sterkt engasjert i framtidig sykehusstruktur, allikevel vil jeg klargjøre tydelig hva vi mener.

Det er lett å forstå at man ikke vil miste arbeidsplasser eller sykehus i sin kommune eller region. Det er åpenbart legitimt å kjempe for dette, slik som for eksempel ordfører i både Elverum og Hamar gjør. Arbeidsplasser er viktig for en kommune, og Arbeiderpartiet skal også bruke mye av vår tid for å kjempe for flere arbeidsplasser rundt omkring i hele Innlandet, noe vi sårt trenger når vi ser demografiutviklingen i fylket framover. Men, når det kommer til sykehus handler det om hva som er det beste for pasientene.

Bakgrunnen for at vi mener det beste vil være å bygge et Mjøssykehus er tredelt:

For det første er dagens struktur ødeleggende for å kunne samle nok kompetanse ett sted, slik at vi kan gi den beste behandlingen. Samling av kompetanse er nødvendig for å få nok pasienter til å kunne praktisere nok, slik nasjonale retningslinjer krever, og det er nødvendig for å ta store investeringer i medisinteknisk utstyr, utstyr som er for dyrt å ha mange steder. Vi trenger også fagutvikling med mer forskning, som trygger den beste og riktige behandlinga. Gode og spisse fagmiljøer rekrutterer også bedre.

For det andre bør man lytte til pasientene. Pasientene har uttalt seg i disse prosessene gjennom sine pasientorganisasjoner. De har også uttalt seg gjennom sine formelle brukerutvalg. Svarene fra pasientene er entydig. De ønsker en samling. Kreftforeningens distriktssjef og generalsekretær har uttalt om sykehus i Innlandet: «Kreftforeningen støtter fullt ut at det er nødvendig å samle kirurgi, stråleenheten og en poliklinikk hvor det gis cellegift under samme tak i et Mjøssykehus». Dette kan stå som et typisk eksempel for pasientorganisasjonene sine innspill.

For det tredje må man tenke langsiktig når man skal gjøre slike valg. Dessverre står Norge foran en storstilt omstilling, rett og slett fordi vi stadig føder færre barn. Vi er nå i starten på denne omstillingen. Det vil ikke være pengene som vil være det vanskeligste for oss om 10-20 år, men mangelen på fagfolk. Fra i dag til 2040 vil vi doble andelen over 80 år, altså en økning med 250 000 mennesker. I dag jobber det 400 000 mennesker med helse og omsorg i landet. Dette er en tredobling fra 1970-tallet. Det er dette regnestykket som ikke kommer til å gå opp, uten at vi jobber smartere. Dette er den viktigste enkeltårsaken til å samle oss om et Mjøssykehus.

Et sykehus på vår størrelse burde ha vaktlinjer som trygger folk. Det har vi, men det er åpenbart at vi kunne hatt flere og bedre vaktlinjer om vi samlet tjenestene. Det er flere sykehus i landet som er mindre en vårt, som har det. De får det til fordi de har samlet seg. Vi har 9000 dyktige ansatte i Sykehuset Innlandet, de burde få de beste muligheter til å utøve sine yrker.

Til slutt, ingen andre sykehus i hele Sørøst sin region, sender sine pasienter så mye rundt på forskjellige sykehus. 26 % av befolkningen hadde i 2021/2022 ett eller flere opphold på to eller flere sykehus i Innlandet. For Hamar sin befolkning var tallet hele 32 %. De to sykehusene som ligger nærmest oss på denne statistikken er Sørlandet og Vestre Viken med henholdsvis 19 % og 17 %. Dette blir selvfølgelig slitsomt for både pasienter og pårørende. Det er også uforholdsmessig ressurskrevende for samfunnet.

Sykehussaken i Innlandet er vanskelig, først og fremst fordi vi ikke liker konsekvensene av å sette pasientene i sentrum. Nå har pasientene ventet lenge nok, saken er overmoden!