Det er 1. juledag, og jeg gjør meg igjen noen tanker om høytida og vår måte å feire jul på.

Hver desember kommer oppslagene i media om alle dem som er ensomme og som kjenner seg aleine og utenfor i jula.

Det samme skjer, hvert år. Parallelt med at julehelga nærmer seg, stenger samfunnet ned, og i noen dager midtvinters er det èn ting som gjelder: Familien! Den private kosen! Den glassklare, men like fullt ugjennomtrengelige bobla av kos, mat og gaver rundt familietreet, eller var det juletreet?

Glasskula er hermetisk lukket, selv om du kan beskue feiringa der inne. Men du slipper ikke inn. Er du heldig får du noen smuler fra kakebordet i romjula, når bobla igjen har løst seg opp.

Det er selvfølgelig hyggelig å samles med familien i jula, men MÅ det være så hermetisk lukket, feiring kun for den innerste kretsen?

Om vi åpnet litt opp, lot være å trekke en stram sirkel rundt hvem som hører med i vår julefeiring, ville det bli mindre glede, mindre høytid?

Jeg husker fra min barndom, at mine foreldre lot en av datidens loffere få husvære hos oss, og at han også feiret jul med oss det året (før han plutselig dro ut på vegen igjen).

Jeg kan ikke erindre noe om at julehelga var mindre spennende og hyggelig det året, fordi om David var med oss.

Det er mange som kjenner seg aleine og utenfor i julehelga. Det kan være slektninger, venner, naboer, bekjente, innvandrere, flyktninger, eller andre vi er kjent med.

Det finnes alternative julefeiringer, hos private, på frivillighetssentraler, eller lignende tiltak.

Men tenk om det aller enkleste og positive ville være at vi begynte å feire jul litt annerledes? Mer inkluderende, mindre fokus på det materielle, enklere og åpnere?

Vi kunne begynne med å droppe gavehysteriet. Så kunne vi invitere uten å sjekke familietreet først, og vi kunne be folk ta med seg litt mat til felles dekkede bord. Mindre stress, mer glede! Garantert!

Jeg er sjøl av dem som ikke sliter med å være aleine i julehelga, tvert om så kan det være godt med noen dager i ro og fred.

Det er heller ikke alle det passer for å åpne opp den private jule-bobla, jeg er klar over det. Men jeg tror at mange, kanskje de fleste, kunne gjøre det, med hell, og med positive ringvirkninger langt ut over den private sfæren.

Om det nå er slik at julehelga også i år ble privat og "lukket", kanskje vi skal være ekstra observante i romjula og utover i det nye året? Invitere på kaffe, få med noen ut på tur, be på middag en helt vanlig dag i et helt vanlig liv?

Så kan vi jo bruke nyttårsdagene til å tenke over om det er noe vi ønsker å endre i livsstilen vår. Som en ny og annerledes måte å feire jul på?

Mulighetene kan overgå det vi vanemessig tenker!

Godt nytt år!