Så er vi der igjen, at avisene trykker overskriftene «Se hvem som tjente mest i året som gikk!»

De rike i samfunnet, de som har alt, hvorfor skal de også få all oppmerksomheten?

Vis oss heller hvem som hadde det vanskelig i året som gikk, hvem som tjente aller minst. Vis oss dem som ikke får ta del i lønns- og pensjonsfesten. De fattige.

Sjøl har jeg ei uføreinntekt på drøye 270 lapper, som jeg selvsagt skatter av. Akkurat slik jeg har betalt skatt av all inntekt fra mine yrkesaktive år tilbake til tenårene. Formueskatt blei det aldri noe av. Banken tjente fett på mine boliglån, som jeg aldri fikk nedbetalt, men heller måtte plusse på når uforutsette store utgifter kom på. Jeg har jobba hele livet, men som aleinemor og seinere med sviktende helse, var det vanskelig å jobbe fulltid, så det blei ingen full pott med pensjonspoeng. Når jeg blir pensjonist rykker jeg ytterligere ned. Dere kjenner historien, ikke sant, spesielt for mange av oss kvinner. Men til tross for dette, jeg er ikke blant dem som virkelig har det trangt.

Vis oss dem som tjente minst i 2022!

Vis oss de fattige. Dem er det mange av, på skyggesida i rike norge. Det er de mange som aldri kommer seg ordentlig inn på arbeidsmarkedet med alle de goder og rettigheter det medfører. Det er de mange som lever fra hånd til munn, og som aldri vil få mulighet til å skaffe seg en egen stabil og god bolig. Som er prisgitt utleiere og bolighaier om hverandre. Det er de mange som ikke har råd til tannlege, for ikke å snakke om ferieturer eller annen luksus.

Jeg er ikke interessert i de rike, dem som skummer fløten av fellesskapets verdiskapning.

Så lenge gapet vokser mellom fattige og rike i samfunnet vårt, er det de fattige som bør være i fokus. Sa jeg samfunn? Kan man kalle det et samfunn når skjevheten og uretten vokser slik den har gjort i Norge de siste tiårene? Et virkelig samfunn må bygges på rettferd og solidaritet.

Den siste tida har det vært en del oppmerksomhet på de som har minst, de som sliter, de fattige blant oss. Men dette blir nok fort glemt, når listene over de velbeslåtte og superrike slås opp, når vi flytter blikket dit vi har for vane; mot dem som har alt, også vår vedvarende og når alt kommer til alt, beundrende oppmerksomhet.

Vis oss!