Av Eva Kahrs

Det ser ut til at jeg er blitt en slags «poster girl» for avisene når de skal prate med noen som ønsker seg femdagersuke for 1. og 2. steg i Vågå.

Årsaken til det er neppe at jeg tar meg så fantastisk ut på bilder, ei heller at jeg er den eneste som gjerne skulle sett at elevene gikk full uke fra 1. klasse.

Jeg tror svaret er at mange kvier seg for å stå i en debatt som er så full av følelser og engasjement - det kan rett og slett bli litt for mye.

Som en åpen «femdagersmamma» er det særlig tre motargumenter jeg ofte får høre:

1. «Vi koser oss så mye hjemme på onsdager!».

Ja, selvfølgelig! Heldigvis gjør de aller fleste det, også vi som ønsker oss femdagersuke har det fint når vi er sammen med ungene våre. Det er ikke fordi jeg vil slippe å se dem onsdager at jeg ønsker full skoleuke.

2. «De som ønsker femdagersuke tenker mest på seg selv. Vi må ha fokus på barnas beste!»

Alle vil vi det beste for våre barn, det er det som står i fokus for meg også. Jeg jobber som norsklærer, og misforstå meg rett, jeg stortrives i jobben min, men å være norsklærer er ikke noe selvrealiserende, egoistisk prosjekt, eller et yrke preget av karrierejag. Det er altså heller ikke for min egen del jeg mener fulle uker er best.

3. «Alle har råd til å jobbe redusert. Det handler bare om prioriteringer.»

Nei. Alle har faktisk ikke det. Også her i Vågå er det familier som strever med å få endene til å møtes, og når de må jobbe fullt, straffes de i tillegg med å måtte betale over 1400,- i måneden for SFO, og får så høre at det kun handler om egne prioriteringer. (Prisen gjelder andreklassinger.

I første klasse får man dekket 12 timer SFO, noe som for eksempel kan være onsdagen + to ettermiddager.) Debatten om fire eller fem dager er ikke svart/hvitt. Det er mange gode argumenter for begge alternativene - og for min del veier argumentene for fem dager tyngst.

Jeg respekterer at for andre er det andre argumenter som veier tyngre, og at de dermed lander på en annen konklusjon enn meg. La oss gjerne diskutere, men la oss gjøre det med respekt og ønske om forståelse for hverandre, slik at alle føler det er trygt å stå frem med meningen sin.

Om denne saken skal opp igjen senere, håper jeg det er bilde av et annet fjes enn mitt i avisene. Det hadde vi hatt godt av, alle sammen.