av styret i Bevar villreinen i Rondane; Bjørn Hallsteinson Moastuen, Gro Heitkøtter, Jan Olav Solstad, Geir Arne Hageland, Kristin Plassen, Terje Kleiven, Guri Sørumgård Botheim

Livsgrunnlaget til villreinen i Norge er truet. For å skaffe seg nok næring krever arten store areal og har behov for å trekke mellom ulike beitehabitater gjennom året. Våre innhogg i naturen har gitt villreinen færre og mer fragmenterte villmarksområder.

I juni 2020 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villrein i Norge. Formålet med kvalitetsnormen er å bidra til at villrein, og de ulike villreinområdene, forvaltes på en slik måte at internasjonale forpliktelser overholdes. Formålet er også å nå nasjonale målsettinger om ivaretakelse av levedyktige bestander i de naturlige utbredelsesområdene. I 2022 kom første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene. Per nå er seks av ti villreinområder klassifisert med dårlig kvalitet, de andre fire med middels. På sikt er det et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Norge signerte FNs naturavtale i Montreal den 19. desember 2022. I denne avtalen forplikter vi oss til å verne 30 % av all natur på land og å restaurere 30 % av all natur som er delvis ødelagt innen 2030. Avtalen forplikter oss også til å iverksette hastetiltak for å bevare og gjenoppbygge truede dyrearter.

Fordi villreinen trenger store beiteareal for å overleve, er den betegnet som en paraplyart. Det betyr at hvis vi klarer å tilrettelegge for at villreinen har et godt livsgrunnlag, klarer vi samtidig å ivareta mange andre arter med de samme leveområdene. Villreinen vil derfor være sentral i arbeidet med å oppfylle Norges forpliktelser i FNs naturavtale.

En har i lang tid ønsket å ta vare på villreinen og villreinens leveområder. Dette var også sentralt i opprettelsen av Norges første nasjonalpark i Rondane i 1962. Mye av bakgrunnen for etableringen var den gangen å ivareta et godt eksistensgrunnlag for villreinen. Men nasjonalparken i seg selv representerer bare en liten del av det totale arealet som Rondane-reinen benytter seg av i dag. En av de største utfordringene for reinen i Rondane er at området er langt og smalt, og slik sett også svært sårbart for infrastruktur og påvirkninger i randsonene. Vi ser tydelig at menneskelig utbygging og utvidet bruk av randsoner har splittet områder som villreinen brukte tidligere. Vår ekspansive utbygging har også ført til økt trafikk inn i nasjonalparken. En av utfordringene i dag er manglende samhandling og helhetstenking, særlig når det gjelder forvaltningen av arealer. Små enkeltinngrep har isolert sett liten negativ konsekvens for villrein, men setter man alle inngrep og forstyrrelser inn i et større bilde og ser på helheten, så blir utfordringene tydelige.

Rondane er ett av områdene som har fått rødt lys i kvalitetsnormen for villrein. Dette indikerer en tilstand som ikke er godkjent, til tross for at området har vært vernet i mange år.

For å ta vare på villreinen og dens leveområder i Rondane i fremtiden, og samtidig nå målsetningen om god kvalitet i kvalitetsnormen, må det gjøres en rekke tiltak. Dersom strakstiltakene ikke har gitt ønsket effekt innen neste vurdering i kvalitetsnormen, må en ty til mer drastiske tiltak som ferdselsforbud og sanering av infrastruktur som hytter og veier. Hovedmålsetningen i arbeidet må være å gjenopprette funksjonelle leveområder til villreinen, i både kort og langsiktig perspektiv.