Vi i Senterpartiet fekk nesten eit einstemmig fylkesting med oss på å starte opp eit arbeid for å skape ny giv og mobilisering saman med kommunar og næringsliv i distrikta. Piloten «Tett på 2030 – regional utvikling i distrikta» skal bli ein pilot for regional utvikling og samfunnsplanlegging i distriktsregionar. Den skal vere ein del av fylkeskommunen sitt arbeid for å utvikle ein meir offensiv distriktspolitikk og tydeleggjere rolla som samfunnsutviklar.

Fylkesutvalet vedtok i mars 2021 eit høyringsinnspel til utgreiinga «Det handler om Norge». Her sa vi at fylkeskommunane treng verkemiddel for å legge ein desentralisert tenking til grunn for si samfunnsutvikling. Vi må få rom til å desentralisere, opprette stillingar og skape bustadsattraktivitet i våre distriktsregionar. Utvalet for «Det handler om Norge» har greia ut konsekvensar av demografiutfordringar i distrikta. Utvalet meinte at det er eit stort behov for nytenking om distrikta sin plass i det norske samfunnet og om distriktspolitikken.

I tillegg kom i 2021 Distriktsnæringsutvalet med si utgreiing om næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. Ein viktig del av dette arbeidet handla om å beskrive kva god lokal og regional næringspolitikk er og å synleggjere kva som fremmer eller hemmer lønnsam næringsverksemd i distrikta. Desse to utvala sitt arbeid må vi ta med oss inn i vårt arbeid med distriktsutvikling.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i Hurdalsplattforma vore tydelege på at dei vil ha ein betre distriktspolitikk. Nå vil vi hjelpe dei til å få nettopp det. Målet er å snu befolkingsnedgang til oppgang og sentralisering til desentralisering. Dersom folk skal bu eller flytte til distrikta må viktige tenester som barnehage, skule og helsetilbod vere i nærleiken. Breiband og infrastruktur må både vere på plass og fungere. Regjeringa har peikt på både bygdevekst- og regionvekstavtaler og denne piloten er litt av begge delar. Bulyst og tilgang på boliger er også viktige moment å ta med seg i arbeidet.

Dette vil bli eit nybrotsarbeid som kan svare ut og gje retning for ny distriktspolitikk. Vi tek utgangspunkt i kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6 og vedtok at det blir alle kommunane i Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal. I tillegg også Stor-Elvdal og Engerdal sidan desse kommunane ligg i sentralitetsklasse 6. Det vil bli eit omfattande og langsiktig arbeid, både for fylkeskommunen, for kommunane og for næringslivet som alle må ha ei stor og viktig rolle i ei slik satsing. Fylkestinget får attende ei sak i juni-tinget med løysingsforslag på korleis dette skal organiserast og finansierast.

Samtidig er vi i Senterpartiet klare på at den beste bygde- eller regionvekstavtala er eit sterkt jordbruk som grunnlag for busetting og arbeidsplassar. Dei ringverknadane jordbruket har hatt og har er avgjerande for mange lokalsamfunn og har store ringverknader for næringslivet og tenestetilbodet elles.

Fylkeskommunen skal bidra til regionalutvikling og samfunnsplanlegging i heile Innlandet. Nå er det distrikta som treng ekstra drahjelp og da må vi setje oss i førarsetet for å setje i gang den jobben.