Det er usigelig godt at noen har ryggrad og takker nei når Magnus Rønningen og hans pretensiøse selskap, Vågå Nasjonalpark AS (!) banker insisterende på døra og vil ta over hus og bedrift.
Nå ligger Veistadhjørnet, denne trivelige lille kafèen aleine igjen i sentrum som selveid og selvgående. Alt annet i gamle Vågåmo er kjøpt opp av Vågå Nasjonalpark AS. Bare navnet burde få varsellamper til å blinke og alarmer til å ule, men alt for mange i Vågå har tydeligvis gått med øreklokker og skyggelapper etter at M.R. kom på banen.
Hva er det med våre folkevalgte og ordfører, som bare sitter stille og bivåner det som nå skjer med bygdesentrumet vårt?
Jeg forstår at de ikke helt enkelt kan nekte kapitalister å kjøpe opp eiendommer og bedrifter i Vågåmo, men de kunne da i det minste ha gitt noen signaler om hva de tenker om det som var på gang, det som har skjedd? Eller tror de naivt at en slik monopolisering og kommende ensretting i sentrum vil tjene bygda vår?
Hva med kulturfolket, næringslivet, samfunnsengasjerte bygdefolk?
Det er ikke mange årene siden vi hadde et sterkt engasjement for Vågåmo, mot planene om utvidelse av sentrum og kjøpesenter på Brustugujordet.
Det som skjer nå er trolig verre for Vågåmo, og flere av dem som talte mot at sterke kapitalkrefter skulle få styring med utviklinga av sentrum, har nå stilnet. Ja, ikke bare stilnet, de har gått over til «den andre sida».
Nå mangler det bare at kommunestyret inngår avtale med Magnus Rønningen om å leie hans planlagte badefasiliteter tilknytta hotellet, så er galskapen og monopoliseringa komplett.
Nei vent litt, ikke helt. Et lite lys skinner ennå i det kapitalistiske og stormannsgale mørket som har senket seg over Vågåmo. Den gamle, røde bygningen i hjertet av Vågåmo holder stand.
Min enkle «spådom» er at Veistadhjørnet vil bli en frihavn, et levende minne for oss som elsker Vågåmo, et samlingssted for dem som holder flagget oppe for mangfold og mangslunget kulturliv og entreprenørskap.
Leve Veistadhjørnet Kafè!