På våre videregående skoler i hele Innlandet blir det hver eneste dag gitt god undervisning og oppfølging av våre elever. Skolene er både en lærings- og sosialiserende arena for ungdommene. I tillegg er de videregående skolene viktige i sine lokalsamfunn, både som arbeidsplass, som kunnskapsmiljø og samlingspunkt.

De videregående skolene en viktig arena for å utvikle hele Innlandet. For å møte både demografiske, sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer er de en viktig arena for utvikling av kompetanse og for å bygge gode lokalsamfunn.

Det er viktig med tett dialog mellom de videregående skolene og nærmiljøet og næringslivet for å hele tiden utvikle seg etter behovet for arbeidskraft og karrieremuligheter for elevene etter fullført utdanning.

Nasjonale forventninger til kommunal- og regional planlegging 2023-2027, er tydelige på at det skal legges til rette for bosetting, næringsutvikling og et godt tjenestetilbud i bygd og by i hele landet. Det er poengterte at det er spesielt viktig å sikre at det blir lagt til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ utvikling i folketallet. Det pekes på at gode lokalsamfunn er grunnsteiner i en bærekraftig utvikling, og det er viktig å motvirke sentralisering som svekker lokale tjenester og tilbud.

Dette må legges til grunn for den videre prosessen med tilbuds- og skolestruktur i Innlandet.

Framtidig skole- og tilbudsstruktur bør utformes slik at elevene får et utdanningstilbud som sikrer både eleven, kommunene og næringslivet den kompetansen som samfunnet trenger på en fleksibel og praktisk måte.

Skolene må sikres gode rammer for å møte framtidens behov for kompetanse med fagmiljøer og stabilitet for både lærere og elever og gi elevene et tilbud nærest mulig der de bor.

Da er det viktig med et godt samarbeid mellom de ulike skolene og fleksible løsninger til det beste for at elevene skal gjennomføre.

Vi mener at man må se på hvordan den enkelte skole møter disse utfordringene i dag og legge søkertall og reiseavstander til den enkelte skole til grunn for å utarbeide ulike alternativer.

I et så stort fylke som Innlandet, vil det alltid være elever som må pendle eller bo på hybel, men det skal være et mål at færrest mulig trenger det. Gratisprinsippet skal ligge til grunn.

Det vil alltid være ledige plasser ved ulike utdanningstilbud, både ved store og små skoler, men det viktigste er at vi jobber langsiktig for at elevene søker seg til viktige fagtilbud som samfunnet trenger selv om søkertallet svinger.

Det er ikke størrelsen på skolen som avgjør kvaliteten på undervisningen, det har vi klare tall og statistikk på.

Arbeiderpartiet og Høyre vedtok kriterier der de legger til grunn et elevtall på 600 elever pr i dag som utgangspunkt for skolestørrelser.

Vi har 16 skoler i dag som har færre enn 600 elever og de fleste av disse er i distriktene, men det er også noen i bystrøk. Disse har ikke dårligere kvalitet på sin undervisning enn de med over 600 elever.

Vi kan heller ikke se at en skole må ha 4 paralleller på studiespesialisering om man legger kvalitet på undervisningen til grunn.

Nå skal det jobbes fram en sak til politisk behandling og som skal sendes på høring fra ca 1. mai med høringsfrist 31. august 2024. Der vil det bli lagt fram ulike alternativ til ny skole- og tilbudsstruktur og forslag til alternative opplæringsmodeller.

Vi håper på et stort engasjement fram til endelig vedtak i oktober 2024.