Jeg var deltaker på et åpent lokalt møte om vindkraft fredag kveld, og der møtte mange opp, flere klart imot vindkraft med gode argumenter for sitt syn, noen delt eller uvisse på hva de skal mene om saken.

Takk til grendalaget og Beitelaget i Skogbygda og Jettfjellet, som inviterte grunneiere og andre innbyggere til et åpent møte, der en viktig verdi ble realisert; at alle kunne komme til orde med sine tanker, meninger og spørsmål om en viktig sak.

Nå har vi hatt to åpne møter om vindkraftsaken, folkemøtet på Dovre 23/1 og møtet i Skogbygda 2/2. For utøvelse og anerkjennelse av lokaldemokratiet er slike møteplasser og arrangement viktig.

Likevel ser vi at noen innbyggere i Vågå, ja de samme, glimrer med sitt fravær. Dette er personer som alle engasjerte forstår har interesse av og tanker om saken. Ja, kanskje noen av dem også lobber for sitt syn i korridorer og møterom?

Hvorfor holder man seg borte fra slike åpne demokratiske arenaer som møtene nevnt her. Ønsker man ikke å lytte til eller ta inn over seg meningsmotstandernes syn, argument og ståsted? Hva skyldes fraværet?

Vi har et felles rom for samfunnsmessig utfoldelse og deltakelse, og det er viktig at alle er villige til å være til stede og deltakende i dette rommet som kalles lokaldemokratiet.

Det gjelder også for dem som besitter ressurser, makt og posisjoner i lokalsamfunnet. Når disse holder seg unna vårt felles allmenne ytrings- og debatt-rom, begynner tankene å svirre hos mange. Og noen kan få bestemte bilder i hodet, likegyldig om de er sanne eller ikke. Men disse bildene påvirker oss, og gjør noe med tilliten bygdefolk imellom.

Det gjelder for dem som ser på andre (her: vindkraftmotstandere) som en "Mobb", og det gjelder for dem som får andre slags bilder på netthinna om aktører i den potensielle konflikten; ei gjedde i sivet, en edderkopp i nettet.

Felles for de to siste skabelonene, er at de foretrekker å holde seg på sin egen arena, de begir seg ikke ut i åpent landskap. Det er mer bekvemmelig og strategisk å oppholde seg i ro og mak der de kjenner seg ovenpå og bestemmer spillereglene, i nettet.. eller i sivet.

Er bildene, oppfatningene usanne? Da må "gjedda" og "edderkoppen" komme fram fra skjulestedet, og gi seg til kjenne - slik de er, og med hva de har til hensikt.

Inntil det skjer, vil nok mange fortsette å mistenke at gjedda og edderkoppen, de finnes, og at gjedda garantert vil spise de små ørretene og edderkoppen vil surre fluene inn i sitt klebrige nett.

Den eneste vaksinen mot ikke-verifiserte forestillinger om "mobb" og "gjedder" er åpen deltakelse i vårt felles demokratiske rom, fra alle parter og sider i saken.

Nå gjelder dette konkret og aktuelt for vindkraft-saken; planene om å gjøre om vesentlige deler av Skogbygdsfjellet og Jettfjellet i Vågå til et vindkraftanlegg.

Jeg er sterkt imot, og vil bruke alle mine demokratiske rettigheter til å kjempe for å verne fjellheimen vår mot et slikt miljø- og naturskadelig svineri.

Jeg forbeholder meg retten til å bruke sterke, følelsesladde begrep om et slikt inngrep.

For meg og mange andre vil det oppleves som en planlagt voldtekt av fjellnaturen vi elsker.

Så er det sagt. På nytt!