av Edel Kveen, ordførar i Skjåk kommune, Hans Sæther, styreleiar i Skjåk Energi AS og Per Rune Storødegård, Elverksjef Skjåk Energi AS

I samband med detaljreguleringsplan for Øyberget har det kome fram mange ulike synspunkt på eit eventuelt datasenter i Skjåk. Det har kome høyringsinnspel som blir ein del av den vidare sakshandsaminga.

Det ligg føre eit næringsområde med hovudvekt på lett industri og lager og detaljreguleringa tek høgde for utforming av bygg med relativt strenge krav. Verksemda kan ikkje vera støyande, og arbeidet med reguleringsplan følgjer T-1442, Retningsline for behandling av støy i arealplanlegging. Solceller og solfangar på tak og fasade kan nyttas til produksjon av energi. Vegetasjon skjermar område.

Prosessen i Skjåk er initiert lokalt, og ikkje etter påtrykk frå aktørar i bransjen. Formålet med arbeidsgruppa og tidleg prosess har vore å skaffe seg mest mogleg kunnskap. Vidare at bakgrunnen for å bruke ressursar på dette har vore å sjå på kva ein kan oppnå lokalt i høve til nettleige for andre kundar i Skjåk, utnytting av ikkje brukt konsesjonskraft  og arbeidsplassar i samband med knoppskyting og bruk av restvarme. Det var satt i verk eit forprosjekt, der Skjåk Energi, Skjåk Energi Entreprenør og kommunen deltok i dette.

Det er framleis ikkje gjort avtale med spesifikk aktør. Området er ikkje ope for sal av næringstomt, det er her prat om eventuell leie/framleie.

Vi handlar ut frå Kommuneplanen : 2017 – 2028 . Leggje til rette for eit mangfoldig, variert og levedyktig næringsliv. Følgje opp arealplanen slik at kommunen til ei kvar tid har ledig og ferdigregulert industriareal.

Erfaring frå pandemien viser at vi står støtt på grunn av variert og allsidig næringsliv, dette må vi ta vare på og vidareutvikle.  I arbeidet med arealplanen saumfarte vi heile kommunen etter alternative for næringsareal, det vart gjort ein stor jobb på dette. Arealplanen vart vedtek juni 2021.

I området Øyberget ligg det næringsbygg frå Øvre Otta- utbygginga. I forkant av Øvre Otta var det stor motstand lokalt, regionalt og nasjonalt. Historia viser at det har vore stor nytte og verdi for både Skjåk kommune og samfunnet forøvrig av Øvre Otta utbygginga og den reine vasskrafta som her blir produsert.  Næringsbygget som står der er ein integrert del av område.

Fordelen for eit datasenter i dette området:

• Stabil og grøn kraft

• Kaldt klima og tilgang på vatn som gir effektiv kjøling (og god økonomi)

• God tilgang på fiber

Den største utfordringa med datasentre er stabilitet/redundans på kraft og moglegheit for effektiv kjøling.

Blokkjedeteknologi er ei viktig inntektskjelde i mange datasenter. Teknologien vert teke i bruk på stadig fleire område, mellom anna innan overføring av helsedata mellom sjukehus, og kjøp over nett. Den kan og verte brukt til utvinning av digital valuta. Nokre av desse er svært energikrevjande. Lokalt vil vi arbeide med etiske retningsliner jf. kommunalt vedtak. Dette er òg forhold som sentrale myndigheiter arbeider med.

I det moderne og stadig meir digitaliserte samfunnet er datasenter grunnleggjande infrastruktur for viktige samfunnsområde og sentrale styresmakter arbeider for at tryggleiken knytt til slike senter skal vere størst mogleg. Som ein del av dette ser ein det som viktig at vi har slike senter innanlands og styresmaktene har difor oppmoda om at det blir sett på moglegheitene for etableringar rundt om. Dette, saman med dei lokale fordelane ein kan oppnå, meiner vi er gode argument for å gå vidare med planane for etablering av datasenter i Skjåk. Detaljreguleringsplanen for Øyberget vil gje viktige premiss for ei eventuell etablering og saman med dei konstruktive innspela som har kome håpar vi at ein kan kome fram til løysingar som tener både nærområdet, bygda og dei sentrale føringane.

Sentral informasjon om datasenter:

Norske datasenter - berekraftige, digitale kraftsenter. Planar/strategi  Dato: 11.08.2021. Opphavleg utgjeve av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Noreg treng eit sterkt og grønt datasenterøkosystem for å sikre ein grunnleggande digital infrastruktur som er robust, sikker og handert av kompetent arbeidskraft – og som dermed legg til rette for effektivisering og innovasjon hos brukarane.

I det moderne og stadig meir digitaliserte samfunnet er datasenter grunnleggande infrastruktur for viktige samfunnsområde, som helse, energi og transport. Norsk offentleg sektor er avhengig av ein robust digital infrastruktur for å fungere effektivt, og norsk næringsliv må jobbe kontinuerleg med digital innovasjon for å auke konkurransekrafta si.

· Regjeringa vil at datasenter blir vurderte for regulering i ekomregelverket og anna relevant regelverk for å vareta digital tryggleik og nasjonale tryggleiksinteresser.

· Regjeringa vil legge til rette for berekraftig utvikling av datasenternæringa i Noreg – blant anna gjennom å stille krav til spillvarme i datasenter

Nesten alle økonomiske transaksjonar i Noreg blir i dag gjorde elektronisk over system som er avhengige av datasenter. Våren 2021 var 97 prosent av betalingane i Noreg digitale.

Vi har dei siste åra sett ei utvikling mot at både private og offentlege verksemder i stadig større grad tek i bruk skytenester for å forvalte eigne databehandlings- og lagringsbehov. Dette medfører både fleksibilitet og stordriftsfordelar og har samtidig bidratt til vekst innanfor marknaden for lagring og behandling av data.

Dei mindre selskapa har ein gjennomsnittleg kapasitet på om lag 1 MW. Eit av dei minste datasentera i kartlegginga er Terrahost på 0,25 MW, mens eit av dei største anlegga er Green Mountain i Stavanger på 15 MW.

Mel. St. 9.(2022–2023). Melding til Stortinget. Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig. Justis- og beredskapsdepartementet d

Utdrag frå meldingen:

Mange kritiske digitale tjenester leveres i dag fra datasentre, og virksomheters avhengigheter til disse øker. Noen eksempler på tjenester som datasentre bærer er mobiltjenester, som tale og data, betalingstjenester, helse- og velferdstjenester, kritiske kommunikasjonstjenester, TV- og radiodistribusjon (DAB), Forsvarets kommunikasjonstjenester og fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon.

Regjeringen vil spesifisere krav til sikkerhet og beredskap for datasentre, og har sendt på høring et lovforslag. Forslaget innebærer at det stilles krav om forsvarlig sikkerhet for datasentertjenester og at det innføres en registreringsplikt for datasenteraktører som medfører at myndighetene vil få en bedre oversikt over datasenternæringen i Norge. Forsvarssektoren unntas fra reguleringen av datasenteroperatører.

Regjeringen vil utrede aktuelle tiltak for å avdekke og bekjempe utleie og bruk av datasentre til kriminelle og sikkerhetstruende formål. Konsekvensene av aktuelle tiltak for datasenternæringen og nasjonal datalagringsevne skal vurderes. Utredningen starter når ny ekomlov er fremmet for Stortinget.

Regjeringen ønsker også å gjennomføre en kartlegging av hvilke datasentre som leverer tjenester av betydning for kritiske samfunnsfunksjoner. En slik kartlegging vil avdekke om sektorer og deres redundans er konsentrert i et fåtall datasentre, og om dette innebærer en konsentrasjonsrisiko. Kartleggingen skal omfatte datasentre i og utenfor Norge. For datasentre i Norge skal kartleggingen inkludere avhengigheter til ekom-nett og kraftleveranser som forsyner datasentrene. Det vil også være relevant å kjenne årsaken til at enkelte virksomheter benytter utenlandske datasentre, og hva som skal til for at de skal gå over til å benytte datasentre i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med relevante departementer, vil vurdere tiltak på området med bakgrunn i kartleggingen. I samsvar med etablert ansvarsdeling mellom sivile sektorer og forsvarssektoren, ivaretas en tilsvarende kartlegging og oppfølging for forsvarssektoren av Forsvarsdepartementet.

Av hensyn til nasjonal sikkerhet er det på en del områder svært viktig at vi har kontroll på data som er lagret og at de er tilgjengelig i ulike deler av krisespennet. Regjeringen ønsker at de funksjonene som samfunnet er mest avhengig av skal leveres fra datasentre i Norge eller hos nære allierte og partnere. Dette fordrer forsvarlig sikkerhet på disse datasentrene. Drift av og lagring knyttet til informasjon av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser var blant annet en problemstilling som ble belyst i forbindelse med diskusjoner omkring IKT-infrastruktur i helseforetakene etter hendelsene i Helse Sør-Øst i 2018.[1] Samtidig har krigen i Ukraina tydeliggjort at det kan være sårbart å ha all slik infrastruktur plassert i eget land. Dette tilsier også for Norges del at vi må tilstrekkelig redundans, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid og avtaler. Politiet åpnet et nytt datasenter i 2021, der også andre aktører i justissektoren er tilstede. Politiet jobber i tillegg med en konseptvalgutredning for et tilsvarende datasenter for å sikre redundans.