av Ragnhild Holen, lektorstudent, Vågå

Dette innlegget er det samme som ble sendt inn som høringsuttale til Vågå kommune, det refererer derfor ved flere anledninger til saksframlegget som er publiser på kommunen sin hjemmeside.

Spørsmålet om det i Vågå kommune skal være fire eller fem dagers skoleuke er et spørsmål om hva som er det beste for barna, ikke et spørsmål om likestilling eller heltid/deltid. Det er derfor svært viktig at det er barnas beste som står i fokus når avgjørelsen skal tas. Mye tyder på at de yngste skolebarna vil ha godt av å fortsette å kunne få være hjemme på onsdager.

Skolens formål og elevenes beste

Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: «Opplæringa i skole og bedrift skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden».  Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Resultater fra nasjonale prøver viser at elevene i Vågå kommune over flere år har ligget rundt landsgjennomsnittet, noen ganger likt, noen ganger over, og noen ganger under. Dette tyder på at læringsutbytte i 5. klasse er omtrent det samme i Vågå kommune som i andre kommuner. Danningsprosessen er livslang og skjer både på og utenfor skolen.

Stress og skolevegring øker i Norge og nå slår blant annet hjerneforskere og barnepsykiatere alarm. De beskriver foreldre til barn helt ned i seks-sju års alderen som forteller at barna viser tydelige tegn på stress, ubehag og mistrivsel, og greier ikke gå på skolen. I tillegg viser tall fra Ungdata-undersøkelser mindre trivsel og mer stress på skolen. Selvrapporterte psykiske helseplager rapportert av norsk ungdom har økt hvert år siden 2010, og en av fire unge mellom 13 og 16 år sliter med søvnproblemer. Bruken av antidepressiver, sovemidler og ADHD-medikamenter øker kraftig. Nær 4% av gutter i alderen 10-14 år bruker ADHD-medisin, mens flere og flere unge jenter får antidepressiver. I tillegg øker bruken av smertestillende medikamenter mest blant de yngste barna. Barnepsykiater Charlotte Lunde forteller at de aller fleste som blir henviste til henne har skolerelatert stress og press som en del av bildet. Hun forteller at så godt som alle som kommer til henne har prestasjonspress og manglende mestring som en negativ erfaring i livet. Lunde forteller at hun selv har erfart at hennes eget barn allerede som 2. klassing viste tydelige tegn på stress etter en lesetest, målet var 100 ord, og han klarte bare 80 fordi han var opptatt av å få med seg innholdet. Hun skildrer at dagen etter sitter hennes sju år gamle sønn ved kjøkkenbordet og leser og han var stresset og så bekymret ut fordi de hadde norsk i første time. Han kunne flere år senere fortelle om frykt og engstelse for å bli irettesatt og ikke gjøre det bra nok på skolen.

Lærebok i praktisk pedagogisk utdanning for lærere og lektorer Lærerpraksis og pedagogisk teori, trekker også frem at man må unngå å påføre barn unødig nederlag, da stadig mangel på mestring vil skape et negativt selvbilde. Boken presiserer også at barna er ulike ved skolestart, og at et barn født i desember har vært i verden opp mot 20% kortere enn et barn som er født i januar samme år. Denne forskjellen utgjør både en mental, fysisk og sosial forskjell. De legger også frem at barn født sent på året, er overrepresentert med diagnosen ADHD. Som kjent har skolen blitt mer og mer konkurransesyrt, dette tar boken også opp. I 2001 ble PISA resultatene omtalt som dårlige og brukt som argument for en sterkere mål- og resultatstyring i skolen. Nå, over 20 år etter, er resultatene ikke betydelig bedret, og nå blir det antydet at det kan være mål- og resultatstyringen som er årsaken til de svake resultatene. I uke 16, 2023 ga Andreas Stien-Leenderts som har vært lærer i 17 år ut en bok, der han setter fokus på konkurranseskolen norsk skole har blitt, økt bruk av ADHD-medisin og ufrivillig skolefravær.

Den økende forekomsten av stress, skolevegring og medisinering vitner om at barn trenger at verden og livet ikke alltid går høygir. Barn har på samme måte som voksne, men i større grad, behov for å roe ned. Firedagers skoleuke med fri på onsdager gir rom for dette. Onsdagsfri for de minste barna gir rom for å kunne roe ned, slippe å gå ut døra klokka 07:00 om morgenen slik som flere barn i Vågå kommune gjør, og slippe å skulle prestere den dagen. En dag fri midt i uken gir rom for mye.

Økende voksenstyring de siste 30-50 årene fører til at barn og unge blir mer og mer fratatt kontroll over sitt eget liv. At barn får medvirke i eget liv er svært viktig for indre motivasjon, problemløsning, selvkontroll og lek. For lite av dette mener hjerneforskeren Per Brodal satt på spissen kan føre til dårligere psykisk helse og dårligere forutsetninger for å mestre både skolen og livets tøffe erfaringer.

En dag fri midt i uken gir større rom for at barnet kan få gjøre det de ønsker og utøve sine interesser. Dette gir rom for at barnet kan gjøre noe det er indre motivert for, det er en tydelig sammenheng mellom indre motivasjon og opplevelse av mestring. Dersom barnet opplever mestring utenfor skolen er dette en erfaring de tar med seg inn i skolesammenheng som kan øke troen på mestring også på skolen. Firedagersskole uke er positivt både for de som presterer godt og mindre godt på skolen da det gir rom for å både stresse ned, og gjøre noe som barnet på eget initiativ ønske. Barnets ønske om aktivitet gjenspeiler hva de synes er morsomt og henger tett sammen med hvor de føler mestring. Med en dag hjemme midt i uken gir det rom for barna til å kunne hente seg igjen og ha mer overskudd når de møter på skolen på torsdag og fredag. Barn kan også bli slitne, utmattede eller utbrente slik som oss voksne, vi må legge til rette for at de skal kunne hvile og hente seg inn, da de ikke har de samme mulighetene som oss vokse til å for eksempel sykmelde seg.

Det trekkes i saksfremlegget frem at i barnehagene i Vågå har 29 av 32 femåringer fulltidsplass. At barn har fulltidsplass betyr ikke nødvendigvis at de går i barnehagen fem dager i uken. Det skiller i Vågå kommune 124 kroner mellom prisen på fem og fire dager i måneden, og 103 kroner mellom fire og tre dager barnehageplass i måneden. Kjøp av en ekstra dag i barnehagen koster 475 kroner. Dette gir god grunn til å tro at mange foreldre velger å betale for fulltidsplass i barnehagen for å ha mulighet til å ha barna i barnehagen alle dagen, men at barna i praksis går i barnehagen tre eller fire dager per uke. Det er også verdt å trekke frem at det er forskjeller på barnehagens formål og krav, og skolens forhold og krav.

Andre faktorer

Oppvekstreformen, som er nevnt i saksframlegget, er også kalt barnevernsreformen er en reform i barnevernsloven som overlater mer ansvar til kommunene. I Lov om barnevern (barnevernsloven), som oppvekstreformen/barnevernsreformen er en del av, er ordet «skole» nevnt 8 ganger, dette under §5-4 som omhandler hvilke avgjørelser barnevernet og foreldrene skal ta, §6-5 Informasjon til fornærmede og etterlatte, §10-21 som en del av ordet høyskoleutdannelse. Skolens rolle er ikke nevnt annet enn i forbindelse med den kjente aktivitets/opplysningsplikten som plikter ansatte på skolen å melde ifra til barnevernet dersom det er grunn til dette, dette blir opplyst rundt i §13-2, 13-4. Skole er nevnt siste gang i samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre tjenesteytere dersom det er nødvendig som kommer frem av §15-8.

Saksfremlegget nevner at de har som mål å redusere bruk av deltidsstillinger. Det er selvfølgelig viktig at det blir lagt til rette for at de som ønsker å arbeide fullt får mulighet til dette, men det er like viktig at de som ønsker å arbeide redusert for mulighet til det. Det er mange som har ønske om å arbeide redusert, grunnene til dette varierer, noen har flere jobber, noen ønsker å være hjemme med barna, noen ønsker mindre arbeidsmengde og velger derfor å jobbe redusert, grunnene er mange. Det er også viktig å huske at det er mange jobber som har arbeidstid utenfor skoletidene, og at disse vil ha sine arbeidstider, i for eksempel turnus, slik at de er borte mange ettermiddager og kvelder, da kan det være godt å ha mer tid hjemme med barna, noe fire dagers skoleuke gir rom for. Som følge av koronapandemien har det også blitt langt vanligere med hjemmekontor, noe som gjør det mulig å både være hjemme og samtidig være på jobb.

Likestilling blir også ofte nevnt i sammenheng med fire eller fem dagers skoleuke. Ofte høres det ut som det er lovfestet at det er mor som skal være hjemme med barnet, det er da viktig å presisere at slik er det ikke. Om det er mor eller far som velger å være hjemme med barna på onsdager varierer fra familie til familie. Det er også viktig å få frem at å være hjemme med barna ikke er et offer, men noe mange ønsker.

For de som ikke har mulighet til å være hjemme med barna eller få tak i barnepass på onsdager er SFO en mulighet. Det at kommunen gir gratis SFO inntil 12 timer i uken for 1. og 2. klasse fra høsten 2023, noe som er et godt tilbud, gjør at det ikke blir noen økonomisk kostnad for hjemmet å ha barnet på SFO på onsdager. Dette er et alternativ som gjør det enklere for de som ikke har anledning til å være hjemme alle eller noen onsdager.

For å legge til rette for tilflytting og at spesielt unge vil etablere seg er det viktig med arbeidsplasser og boliger. Det er et kjent problem at det er for få boliger i Vågå kommune, dette vil følgelig bli et av de viktigste punktene for å gi mulighet til å flytte til kommunen. Unge barnefamilier kan også se fire dagers skoleuke som et gode og et tilbud som gir mulighet til mer tid med barna.

Med fire dagers skoleuke kommer mange fordeler både for barn og voksne. Det gir barna rom for å stresse ned og ha en dag uten press og krav. Dette er positivt fot både utdanning og danning og er med å bygge en god grunnmur for barna. Med mulighet for å velge SFO på onsdager blir firedagers skoleuke et valgfritt gode som barn vil ha svært godt av og mange både barn og voksne vil ha stor glede av.