Utøvelsen av kommunal kunst- og kulturpolitikk fortjener en saklig offentlig debatt!

Vågå kommune er i gang med å bygge en ny sjukeheim, og i den anledning er det kjøpt inn kunstverk til sjukeheimens planlagte storstue.

Vågå Arbeiderparti fremmet i et debattinnlegg i Fjuken 31. juli sin forståelige reaksjon på at ordfører har initiert kommunalt kjøp av kunstverk for en halv million kroner, uten forutgående politisk behandling. Verken varaordfører, formannskap eller kommunestyre ble informert om eller involvert i avgjørelsen om å kjøpe fire store bilder fra Dronning Sonjas utstilling på Galleri Ullinsvin.

Som AP påpeker er byggeprosessen av ny sjukeheim i Vågå langt fra avsluttet, og vi har ikke oversikt over endelige kostnader. Dermed vet man heller ikke hvor stort budsjett man får til utsmykking av institusjonen, men en halv million kroner er sannsynligvis en betydelig andel av de totale midlene til dette formålet.

Enhver større tildeling av midler til kulturelle formål, som utsmykking av et offentlig bygg, er i praksis å drive aktiv kulturpolitikk. Dette er en anledning til å løfte fram og vitalisere lokale kulturelle visjoner og kulturutøvere.

Før kommunen gav grønt lys for å sette dronningens produksjon ytterligere på kartet, kunne de latt blikket hvile på Vågås egen kunsthistorie, den sentrale status bygda har ervervet seg innen fotokunst, og tilstedeværelsen av utøvende kunstnere for hvem en offentlig tildeling ville være av stor verdi.

Såpass alvorlig burde vi kunne forvente at kommunen tar sitt kulturpolitiske ansvar, at de ser hen til det mangfoldige regionale kunstneriske landskapet før man lar seg føre og forføre opp til de etablerte rojale høyder.

En slik kulturpolitisk prosess bør ha som utgangspunkt hva som tjener dem som skal bo, besøke og arbeide i sjukeheimen. Hva skal utsmykkingen tjene til nettopp her? Trivsel, stimulering av sanser, gjenkjennelse og minneaktivering, samtaleemner, vil jeg tro er viktige ledetråder i arbeidet med den estetiske utforminga av en slik spesiell institusjon.

En sjukeheim er først og fremst et HJEM, og betydningen av gjenkjennelse og gjenklang, som er blant kunstens sentrale funksjoner, er spesielt viktig.

I valget av kunstverk, kan man også se ut over billedkunst, og tenke seg en interaksjon med mer taktile kunstformer som tekstil, tre, glass og keramikk, der man har sterke lokale tradisjoner og utøvere å dra veksel på.

Etter at kunstkjøpet ble offentlig kjent, har det vært mange reaksjoner og flere debatt-innlegg om saken. Det som imidlertid ikke har kommet fram, er hvilke konkrete vurderinger som ligger til grunn for at ordfører initierte kjøp av nettopp disse kunstverkene? Hvilke kunstfaglige, for ikke å snakke om helsefaglige vurderinger tilsa at det å fylle opp en planlagt storstue i den nye sjukeheimen med fire store bilder av det noen assosierer med «resirkulerte wunderbaum» vil tjene til trivsel for framtidige pasienter, pårørende og helsepersonell?

Som Ap har påpekt er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt dette konkrete kunstkjøpet inngår i en helhetlig og åpen prosess for utsmykking av den nye sjukeheimen i bygda vår.

La oss restarte debatten, til glede for beboerne ved sjukeheimen, og til nytte for det lokale kunstlivet og dets utøvere. En utsmykking med tydelig regional forankring kan bidra til å gi våre eldre og pleietrengende en opplevelse av å fortsatt være en del av bygda.

Kunnskap og tilgjengelig rådgivning om kunstforvaltning kan aktiveres!