av Monica Håskjold Eide, Marius Bismo ogTerje Jonny Sveen, Sel Ap
Mange kommuner i Innlandet, og Norge for øvrig, kjenner jevnlig på hvordan det er å leve med fare for naturskader som flom og skred. Spesielt vår egen hjemregion, Nord-Gudbrandsdalen, er svært flomutsatt. Skadene ved disse storflommene er meget kostbare. I tillegg kommer det vi frykter aller mest; faren for at dette går utover liv og helse til våre innbyggere. For disse lokalsamfunnene er det å få på plass en god flom- og rasforebygning en nødvendighet.
I vår egen kommune, Sel, har vi mye vakker natur. Vårt regionssenter Otta er omringet av to elver som betyr mye for vårt samfunns identitet, men når begge disse bruser flomstore på hver sin side av byen vår, kjenner man på faren disse kan utgjøre. Vi har sett flere tilfeller av store flomskader i flere av de andre kommunene i vår region siste tiår, og med klimaendringer og mer ekstremvær må vi sko oss for fremtiden.
I dag er distriktsandelen for flom- og rasforebygning som kommunene må betale selv, satt til minimum 20%. For en kommune som Sel, vil dette utgjøre et minimum på 50 millioner. Kanskje mer. I en allerede presset kommuneøkonomi er en slik utgift svært ødeleggende, og vil være en stor begrensning for å levere gode tjenester til våre innbyggere. Vi ser på den økonomiske belastningen for enkeltkommuner som uforholdsmessig høy for å trygge fellesskapets verdier.
Regjeringen må jobbe for å bedre ordninger for forebygging av naturskader, og å få ned distriktsandelen i arbeid med flom– og rasforebygning.