MEINING:

Det politiske tyngdepunktet i ein ny kommune vil mest sannsynleg ligge på Sel

Nyheiter

Vi kan i GD 22.03.21 lese at «nå er det klart – Sel + Vågå er sant». Det er en betydelig overdrivelse. Det finnes intet politisk vedtak i Vågå kommune om å slå sammen de to kommunene.

Det vedtak som finnes i Vågå kommune er et vedtak om å sende invitasjon til de 5 andre norddalskommunene om være med og se på kommunestrukturen, og om mulig endre denne. Det er ikke det samme som et vedtak om å slå seg sammen med enhver som måtte komme til å svare positivt på invitasjonen. Når Vågå SP stemte for å sende ut en slik invitasjon signaliserte vi samtidig at om en strukturendring skulle være meningsfylt måtte det bli tale om en ottadalskommune. En som i det minste inkluderte Lom, og helst også Skjåk. Vi har vært tydelige på at en ren Sel-Vågå sammenslåing er like lite aktuell for oss nå som ved forrige korsvei.

Kommunesammenslåing kan gi driftsfordeler. Færre lederårsverk, større fagmiljøer, felles løsning av tjenester som arkiv, sentralbord og lønn, og en større ressurspool. Verdien av slike fordeler er ikke ubegrensede. Kkommunesammenslåing påvirker ikke de grunnleggende utfordringene våre kommuner står ovenfor. Avstander, næringsaktivitet og demografi forblir som før. Kostnader ved å drifte de store tjenestene: helse, omsorg og oppvekst, blir ikke endret. Kommunesammenslåinger gir også sine egne utfordringer og ulemper. Å samkjøre to kommuner, selv to kommuner som er så like og allerede har så mye samarbeid som Sel og Vågå, er ikke gratis.

Vi er folkevalgte i Vågå kommune, og satt til å ivareta Vågå kommune og vagverenes interesse isolert sett. Det er ikke nødvendigvis helt ut sammenfallende med Vågå og Sel sine interesser sett under ett. Selv om det skulle være slik at Sel og Vågå kan driftes noe billigere under ett enn hver for seg, er det ikke det samme som at Vågå ville høste netto fordeler av en sammenslåing. I dag har Vågå et nokså stort handlingsrom. Takket være en flink administrasjon, flinke ansatte i tjenestene, og en etter hvert nokså bred politisk forståelse for at vi må være tilbakeholdne med pengebruken, og at vi ikke alltid kan levere «alt til alle» har vi i øyeblikket god kontroll på økonomien. Vi har et investeringsbehov knyttet til svømmebasseng og helse&omsorg, men dette har vi gode planer for, og ser at vi har økonomisk rom for. Sel kommune har et helt annet økonomisk handlingsrom. Eksempelvis: mens Vågå kan avsette 12 millioner til innskudd i et eiendomsselskap for å bygge slakteri fra frie tilgjengelige midler må Sel lånefinansiere sitt kapitalinnskudd. Sel har også et svært betydelig investeringsbehov i umiddelbar fremtid. Med ny skole, sikring av Lågen og diverse andre tiltak kan Sel se på et investeringsbehov på flere hundre millioner i umiddelbar fremtid. Dette for en kommune som ikke har egne midler av betydning, og må lånefinansiere alt. Sel har også et betydelig etterslep på vann- og avløp, et selvkostområde som dekkes direkte ved innbyggernes betaling for tjenestene. Vågå er mer eller mindre ajour på samme område. Ved en sammenslåing er det dermed en mulighet for at etterslep i Sel vil påvirke avgiftsnivået for innbyggere i Vågå.

Det sier seg vel selv at Vågå kommune alene vil ha en helt annen frihet til investeringer og utvikling enn hva en Vågå-Sel kommune vil ha. Vågå-Sel vil være bundet til å prioritere nødvendige investeringer i Sel, eller nærmere bestemt Otta. Grunnet forskjellen i størrelse på de to kommunenes befolkning vil også det politiske tyngdepunktet i en ny kommune mest sannsynlig ligge på Sel.