MEINING:

– Jeg har en drøm, Olaug

Nyheiter

Jeg har en drøm, Olaug, om at du får med deg Erna og resten av regjeringen til å ta skikkelig grep om matvaremarkedet og handelen her i landet vårt

I min hverdag som fylkesleder i bondelaget får jeg stadig gode innspill og tanker fra både bønder og forbrukere. Folk er opptatt av mat. De siste månedene har fokuset på den trygge norske maten økt enda mer. Slik som alle mine matproduserende kollegaer er også jeg veldig glad og stolt over dette. Vi vil jo gjerne produsere den maten som er mulig å få til her i landet. Det er et stort ønske om å øke selvforsyningsgraden på mat blant oss bønder. Evnen til å produsere mat er en viktig del av et lands nasjonale beredskap.

Sjøl om vi produserer alt vi makter merker vi nå at vi har for lite av en del råvarer. Vi har litt for lite melk, for lite storfekjøtt og svinekjøtt. Etterspørselen har vært gledelig stor de siste månedene. Coronaen og dens virkning på samfunnet var vanskelig å spå når kua skulle insemineres og produksjonen planlegges i fjor. Produksjon basert på biologiske prosesser krever langsiktig planlegging.

Markedsbalanse er viktig for oss. Da er det samsvar mellom produksjon og etterspørsel. Det vil forhåpentligvis gi oss mulighet til å øke prisen til bonden, noe som er helt nødvendig for at vi skal holde tritt med kostnadsutviklingen. Den som følger med på inntektstoppen i Norge ser at det ikke akkurat er oss matprodusentene som skummer fløten. Og her kommer min bønn til deg Olaug. Få med deg Erna og co på å ta grep i dagligvaremarkedet. De tre dagligvarekjedene har alt for stor makt. De presser oss matprodusenter til å løpe stadig fortere. Våre samvirker er eid av tusenvis av bønder som blir stadig mer skviset på priser og betingelser fordi det kun er tre store kjeder som er innkjøperne av mat i Norge. De merkevarene som hører til bondens selskaper prises høyt i butikken for å subsidiere kjedenes egne merkevarer. I kjedenes egne merkevarer kan matkjedene shoppe råvarene i forskjellige land ettersom det passer dem selv. Dette er en effektiv måte å viske bort bevisstheten til forbrukeren. Det kan ikke være slik at du må ha med deg lupe og liste med EFTA nummer på butikken for å finne ut hvor maten kommer fra.

Vi skjønner at myndighetene ikke kan forplikte matkjedene til å bruke det som produseres i Norge før det importeres, men slik det fungerer nå er det alt for enkelt å for kjedene å velge utenlandske varer. Her har myndighetene en jobb å gjøre. Videre må vi kunne forlange merking som tydelig viser hvor råvarene kommer fra. Hvorfor forhandles det stadig bort produksjonsmuligheter til andre land? Tenk på all den verdiskapingen vi har gitt bort i handelsavtaler.

Landbruket er ei langsiktig næring. Det er ikke bare å skru på bryteren på kua for å produsere en kalv ekstra samme året. Matvaresikkerhet og beredskap er høyt på agendaen om dagen. Vi er alle tjent med å opprettholde matproduksjon og øke verdiskapingen i eget land. Ett viktig bidrag til å opprettholde et lønnsomt landbruk i hele landet vil være å sørge for at matvarekjedene ikke spiser seg lengre og lengre ned i verdikjeden. Slik det er i dag stikker de allerede av med alt for mye av kaka.