MEINING:

Besseggen - klar for sommerens besøk?

Besseggen: Det er meldt at 170.000 vil besøkje Besseggen i sommar.  Foto: Arkiv/Arve Danielsen

Nyheiter

Det er meldt at 170.000 vil besøke Besseggen i sommer. Diskusjonene om hytteforbudet i vinter viser hvor viktig fjellet er for nordmenn. Det trengs imidlertid en aktiv besøksforvaltning for å sikre at fjellopplevelsen forblir positiv, viser vår ferske studie fra Besseggen.

Besseggen er en av Norges ikoniske fotturer. Økende tilstrømming de siste årene har resultert i erosjon, forsøpling, redningsaksjoner og parkeringskaos. Men også mellom 35.000 og 40.000 kommersielle overnattinger (inkl. turisthyttene) og utstrakt brukt av andre servicetilbud i området.

I motsetning til f.eks. Trolltunga har trafikkøkningen på Besseggen skjedd gradvis, noe som har gjort det mulig å møte utfordringene undervegs. Nasjonalparkforvaltninga og SNO har utført erosjonsforebyggende tiltak helt siden 2005. Kapasiteten på båttilbudet har økt og parkeringa er sterkere regulert. Etter at «Besseggen patruljen» ble etablert av lokale aktører, er både redningsaksjoner og søppel redusert. De gjennomførte tiltakene synes å ha møtt den økte tilstrømmingen på en god måte: Turgåerne er fornøyde med turen, selv om mange likevel ikke liker så mange folk på stien.

Resultatene fra Besseggen viser at besøksforvaltning virker, og at besøkerne er fornøyde. Tilbudene driftes av lokale næringsaktører og gir dermed lokale inntekter. Aktørene i området kan likevel ikke slå seg til ro med de tiltak som er gjennomført. Med 54 registrerte nasjonaliteter i Jotunheimen i 2019 vil informasjon bli en stor utfordring i åra framover, for å spre trafikken tidsmessig, og å opprettholde sikkerhet og sporløs ferdsel. Verken reiselivsnæringen eller nasjonalparkforvaltningen er tjent med at trengselen på Besseggen blir så stor at omdømmet til Besseggen svekkes og de besøkende finner andre og mer uberørte turmål. En ser allerede en slik uønsket utvikling i Gjendeområdet - trafikken på nabotoppen Knutshø, der naturverdiene er mer sårbare, øker.

Utviklingen ved Besseggen viser mest av alt at naturarven krever aktiv forvaltning, ikke bare passivt vern. Ingen ville finne på å foreslå å drive Maihaugen med to bestyrere, en vaktmester, og ekstrahjelp fra en venneforening og et lokalt turistkontor. Skal nasjonalparkene i framtida bidra til at naturmangfoldet opprettholdes, at de gir oss opplevelser vi har drømt om under korona-karantenen samt bidra til at vern blir et reelt distriktspolitisk virkemiddel, kan vi heller ikke fortsette å drifte nasjonalparkene på denne måten.

Tiltakene på Besseggen og i Gjende-området har vært prosjektfinansierte, fra mange ulike kilder. Samarbeidet mellom ulike lokale, regionale og nasjonale aktører har vært viktig og nødvendig. Mangel på finansiering og overlappende ansvarsområder har gjort at arbeidet har tatt unødvendig lang tid og helheten oversett. Besøksforvaltningen ved Besseggen har vært det muliges kunst; Hvor kunne en skaffe midler til ulike tiltak på gitte tidspunkt? I debatten om fellesgodefinansiering er det derfor interessant at halvparten av de spurte på Besseggen aksepterte en avgift på 50 kr. øremerket til tilrettelegging og sikkerhetstiltak. Selv om mange allerede hadde betalt for parkering og båtturen over Gjende.

Aktørene på Besseggen arbeider nå for å bli autorisert som nasjonal turiststi, men det vil ta tid. Reiselivsbedriftene i området og kommunene har økonomiske utfordringer pga. korona-smitten. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad disse vil ha mulighet til å bidra i sommer. Er det på tide å løfte besøksforvaltning av naturarven til et nytt nivå?