MEINING:

Konsesjon på landbrukseiendom i Vågå

Nyheiter

av Anders Bjørnsen, 2. kandiat Vågå Sp og eier av 32 cheviotskjedder

Vågå Ap har som ett av sine slagord for kommunevalget at «ikke alle ledige bruk skal leggast under andre som tilleggsjord». Vågå AP uttrykker bekymring for «de mange» brukene som er blitt solgt som tilleggsjord. De tenker vel da på de 3 -tre- bruk som er solgt som tilleggsjord gjennom 2018 og 2019. Ett av dem avgjort av landbrukskontoret uten noen form for politisk diskusjon, ett mot AP sine stemmer, og ett med AP sin stemme.

Slagordet er ingen uenige i. Det er så selvsagt at det er vanskelig å skjønne behovet for å lansere det som slagord. Det er omtrent som om SP skulle lansert «vi skal ikke bruke penger som ikke finnes» eller «vi skal ikke legge ressurser i prosjekter som ikke kan lykkes».

Jeg oppfatter slagordet langt på vei som en insinuasjon om at Vågå SP faktisk aktivt ønsker å legge all ledig jord innunder andre som tilleggsjord, og at vi kun er opptatt av de større, mest aktivt drevne gardsbrukene.  Hvis dette er Vågå AP sin forståelse eller påstand faller det på egen urimelighet.

Vi har ei liste der, etter min kjappe hoderegning, 8 hoder er involvert i det man kan kalle deltidslandbruk som supplement til annen jobb/virksomhet, enten som driver selv eller som barn/partner av en driver. 4 er involvert i heltids landbruk av det man kan kalle tradisjonell størrelse. 3 driver heltidslandbruk med større nyere kufjøs, stor andel leiejord og stor kapitalinvestering. 1 har passiv jordutleie, og 2 har støttefunksjon for andre større kufjøs der de selger fôr og leier bort kvote. Dette er kjapp og uhøytidelig hoderegning der noen på lista er regnet inn i flere kategorier. Det er ikke meningen å lage noen skiller mellom forskjellige «klasser» gårdbrukere/eiere, selv om noen garantert vil velge å forstå det slik. Meningen er å vise at alle deler av landbruket i Vågå er representert på lista. Det sier seg selv at vi da er opptatt av alle deler av landbruket. Vi vet at landbruket består av store og små.  Fra de som har tatt på seg tosifra milliongjeld og er totalt avhengige av landbruket for å leve, til de som lever mest av andre ting, og ikke driver fordi det er så forferdelig god butikk, men fordi de ikke kan se for seg liv uten å drive jorda eller ikke ha dyr i fjøset.

De som vet noe om konsesjonsloven vet også at det kun i begrenset grad er mulig å bruke den som et aktivt verktøy for å fremtvinge sammenslåinger som ikke eier(selger) selv har tatt initiativ til. De som følger litt med vet også at Vågå SP aldri aktivt har brukt konsesjonsloven slik. Ingen som har søkt om konsesjon for å drive og bosette seg på et bruk har fått avslag i Vågå. Jeg ser heller ikke for meg situasjoner der det blir aktuelt for oss å gjøre det.

Vågå SP ønsker beboelse og aktivitet på flest mulig driftsenheter. Samtidig ønsker vi at de som vil leve av landbruket og ha det som fulltids jobb skal ha muligheten til det. Konsesjonspolitikken må derfor være en balansegang mellom de hensynene. Da kan vi ikke late som vilkårene for å drive landbruk er andre enn de i virkeligheten er, og tro at det blir drift på alle garder om vi bare blånekter for konsesjon på erverv av tilleggsjord når noen søker om det. Det er ikke lokal konsesjonspolitikk, men nasjonal landbrukspolitikk, markedet og folks interesse for å drive som bestemmer det. Å nekte all strukturrasjonalisering fører ikke til at det blir drift og liv på alle bruk. Det fører bare til at vi får mer leiejord, mer jord som ikke blir brukt fullt ut, og færre garder med drift som eieren faktisk lever helt eller delvis av, og mindre økonomisk aktivitet i landbruket og mindre aktivitet rundt landbruket for entreprenører, håndverkere, veterinærer og andre.

Nå er det ikke galt at det er tilgjengelig leiejord i et marked, og det er en ærlig sak å leie ut jorda når det ikke lenger er aktuelt å bruke den selv pga lønnsomhet, evner eller interesse. Det som imidlertid blir galt er en situasjon der for stor del av den aktive gardbrukers jord(og kvote) er leid, hvilket er tilfelle for mange i Vågå. Da får vi en stadig tapping av det aktive landbruket for kapital, vi gjør jorda og kvota til et rent kapitalobjekt for passiv investering.  Vi får større utrygghet for gardbrukeren og hans investeringer, og vi får jord som blir dårligere drevet med tanke på grøfting, kalking og jordbearbeiding, fordi det er begrenset hva en leietaker våger å investere i leid jord.