Kronikk:

Når flommen rammer

Vi kan forvente villere og våtere klima i årene som kommer. Hvem skal bære kostnadene når klimaendringene fører til en uforutsett tusenårsflom i Ottaelva i midten av oktober?

Umogleg å føresjå: Grûnder Svein G. Lund meiner at det offentlege må dekke oppryddinga etter flaumen og at flaumen ikkje var mogleg å føresjå.  Foto: Hans Erik Kjosbakken/arkiv

Nyheiter

Ottaelva fant 14. oktober en ny og uforutsett vei ved Bismo i Skjåk og flommet over Glasopor AS´ produksjonslokaler. Vannet flommet inn der ovnene holder 1000 grader. Våre ansatte maktet å redde produksjonsutstyret. De kjempet i flere timer for å hindre at glasopor (skumglass), ble tatt av flommen, men da flommen økte ytterligere ble dette umulig. 25 000 kubikkmeter glasopor gikk tapt i elva. Sammen med Skjåk kommune, de mange frivillige enkeltpersoner og lag og foreninger, har vi bidratt til opprydning i den akutte fasen. Vi vil takke både Skjåk kommune for god krisehåndtering og alle som har bidratt til å rydde etter flommen.

Glasopor AS kunne ikke forutse flommen

Glasopor AS kan ikke lastes for flommen. Værvarslingen hadde ikke varslet rødt flomnivå, og ingen offentlige myndigheter hadde varslet eller forutsett en utvikling i nærheten av det som faktisk skjedde. Likevel har Fylkesmannen i Oppland varslet at de vil pålegge Glasopor AS å rydde opp skumglasset som flommen førte med seg nedover vassdraget. Opprydningen er forventet å koste flere millioner kroner og må i stor grad utføres manuelt. Det er urimelig og uforholdsmessig at en liten bedrift som har rettet seg etter både kommunal regulering og Fylkesmannens godkjenninger skal måtte bære dette ansvaret.

Glasopor AS bidrar i oppryddingen

Glasopor AS har bidratt til å redusere omfanget i en akutt fase under og etter flommen, og vil innenfor økonomisk rimelige rammer samle inn Glasopor også i tiden framover. Glasopor er et naturlig materiale som er miljøsertifisert og godkjent for bruk i naturen, som for eksempel utfylling i forbindelse med vegbygging. Brukt riktig er Glasopor et solid, stabilt og langtidsholdbart materiale. Glasopor som ligger åpent i naturen og utsettes for ytre påvirkning som is, snø og skiftende vannføring, vil over tid brytes ned. Vi tror ikke det er mulig å fjerne all Glasoporen, men vi støtter Norsk institutt for naturforsknings anbefaling om å rydde dyrket mark og sårbare naturreservatområder. Vi vil derfor sammen med prosjektgruppa som er opprettet, bidra til å rydde nettopp her.

Produksjon i Skjåk også i framtida

Glasopor AS er en ung bedrift bygd på en gründertanke om å skape en miljøbedrift hvor innsamlet emballasjeglass omskapes til miljøvennlige produkter til bygg‐ og anleggssektoren. Vi har evnet å møte utfordringer enhver gründerbedrift blir stilt overfor, men en uforutsett og prinsipielt urettferdig kostnad knyttet til ekstremvær kan vi vanskelig bære alene. 

Vi har ingen andre planer enn å videreføre virksomheten Glasopor AS driver i dag, og har klaget på Fylkesmannens varsel om pålegg. Vi styrer etter vår langsiktige strategiske plan for vekst og utvikling slik at det kan produseres Glasopor i Skjåk også i framtida.

Naturskade må være et offentlig ansvar

Glasopor AS’ sak er større og mer prinsipiell enn den vanskelige situasjonen Fylkesmannen nå setter Glasopor AS i. Med villere og våtere vær vil vi trolig se flere slike saker fremover. Næringslivet kan ikke pålegges et større ansvar for kostnader ved naturkatastrofer enn det offentlige. Relevante myndigheter må ta ansvar for beredskap og veilede bedrifter og privatpersoner slik at naturkatastrofer får minst mulig skadevirkning.

Flommen i Ottavassdraget var en uvarslet og omfattende naturkatastrofe som Glasopor verken hadde muligheter for å forutse eller forhindre. Det må være et offentlig ansvar å planlegge for flom og ekstremvær, og når katastrofen er et faktum må ansvaret for opprydning dekkes av det offentlige.