Mitt navn er Øyvind Sandum. Jeg er utøver innenfor tradisjonsmusikk og -dans, utdannet lærer, jobber som rådgiver for lokallag og arrangører i FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans, og er glad for at jeg fikk muligheten til å vokse opp i Vågå - kulturkommuna Vågå. Jeg er aktiv medlem i Vågå trekkspelklubb, medlem i Vågå spel- og dansarlag, og fikk i min barndom være med på ulike prosjekter, både kor, teater, trekkspillopplæring og ulike oppsetninger gjennom Vågå kulturskule. Jeg begynte å spille torader i 1991 og begynte på trekkspill hos Dag Gården i kulturskolen i 1993. (Hvis jeg husker riktig.)

På starten av 1990-tallet, jeg tror det var i 1993, hadde Lalm barneskule et samarbeid med kulturskolen i Vågå, med Anita Moe og Liv Berit Øvre i spissen. Dette var oppsetningen av ”Den levande skogen”. Jeg var så heldig å få lov til å være ”Harald”, den ene hovedrollen i forestillingen. Jeg fikk synge, være skuespiller og danse, og ikke minst fikk jeg smaken på det å være på scenen. I 1994 gikk jeg i 4. klasse, og elever fra 4.- og 6. klasse fikk være med på å lage et spennende show sammen med Anita Moe og Liv Berit Øvre, som ble fremført i flere sammenhenger i forbindelse med OL på Lillehammer. Da jeg begynte i kulturskolen med Dag Gården som lærer, en fantastisk pedagog, skjønte jeg at det å spille trekkspill var mye mer enn å spille reinlender og vals.

Jeg er oppvokst i en familie med sterke røtter i folkemusikkmiljøet, både på farsida og morsida. Jeg ville uansett havnet i spel- og dansarlaget eller trekkspillklubben, men for meg handlet – og handler – musikk, sang og dans om MYE mer enn folkemusikk og gammeldans. Gjennom kulturskolen fikk jeg møte elever både i Vågå og andre steder som drev med rock, jazz, teater, dans, billedkunst, lyrikk, samtidsmusikk, fotografi, klassisk musikk, ja - det meste som kultur handler om. Jeg fikk også møte barn og ungdom fra andre land og med helt annen bakgrunn enn det jeg hadde. I 1997 ble jeg spurt om å være deltager i talentprosjektet til Førdefestivalen, ”Talent ´97”. Her fikk jeg spille sammen med folkemusikere fra Norge, India, Pakistan og Brasil. Uten gode råd fra kulturskolelærere og andre voksne hadde jeg kanskje takket nei til dette som 14-åring, men gudskjelov valgte jeg å takke ja.

Jeg kommer ikke til å bli noen politiker, og jeg har ikke god nok oversikt over det som skjer innenfor politikken i hjembygda mi, men forslagene som nå er kommet rundt kulturskoletilbudet som er i dag skjønner jeg lite av. Dette vil være å ødelegge noe fantastisk som har vært bygd opp gjennom 25 år. Jeg har i flere år tenkt at jeg en gang kommer til å havne i Vågå igjen. Da kunne jeg tenke meg å jobbe innenfor kulturlivet, om ikke annet som frivillig i ett av de lokale lagene eller foreningene. Om dette forslaget vedtas vil det sannsynligvis bety spikeren i kista for mine hjemflyttingsplaner. Jeg er selv aktiv i Vågå trekkspillklubb, selv om jeg bor i Oslo. En fantastisk trivelig gjeng som det gir meg mye å være sammen med. Ja, om jeg flytter tilbake vil jeg mer enn gjerne være en del av opplæringen innenfor musikk- og kulturlivet i Vågå, men jeg vil på ingen måte at mitt lag eller min klubb skal ha hovedansvaret for dette. Dette må være et samarbeid mellom den lokale kulturskolen, der de profesjonelle musikkpedagogene sitter, og lokallaget som kan gi barn og ungdom et godt miljø som de ønsker å være del av. Det er kulturskolen som har den pedagogiske grunnmuren i dette, og det skal de fortsette å ha. Gode lærere innenfor både musikk, dans, teater og kunst, og ikke minst en rektor som sitter på det overordnede ansvaret i kulturskolen. Dette er ikke jobben til en grunnskolerektor!

Kort oppsummert; Jeg er en mann som spiller tradisjonsmusikk, visemusikk, pop og danser tradisjonsdans, og jeg jobber i en folkemusikkorganisasjon som samarbeider med andre organisasjoner innenfor alle sjangre. Vågå kulturskole har uten tvil vært en viktig del av meg og mine valg helt fra jeg var 10 år, og er en viktig grunn til at jeg har blitt den jeg er i dag. Så kjære Vågå; Styrk kulturskolen. Den er viktig!

Øyvind Sandum